Frisk fjell-luft og kalde netter

Så ble det langhelg igjen, og jeg måtte ha en liten pause fra "kona" mi. Ofte når en trenger en liten pause fra sin ektemake så tar en turen opp i fjellet da vel. Her kan man nyte roen og høre lyden av fuglekvitter uten noen som maser og kjaser rundt deg. Hehe neida, Kristine kjære, du er en fantastisk samboer, men opp i fjellet det måtte jeg :P


Bussturen startet en time forsinket og endte opp med motorstopp etter sånn ca 5 min. Jeg tok nå dette med knusende ro, fordi dette har jeg jo opplevd mer en en gang før. Jeg er jo tross alt i Latin Amerika. Etter en og en halv time byttet vi over til en ny buss. Det ble noen iskalde timer til Bahia Blanca. Jaja, det er bare å bli herdet til vi skal til Patagonia. Vel fremme i Bahia Blanca tidlig om morgenen, startet jeg dagen med en spasertur. Det var ingen folk å se, og få biler kjørte forbi. Hele byen bar preg av at det er langhelg, noe som var veldig herlig da jeg er vant med travle Bueno Aires. Etter å ha surret rundt i gatene en stund så finner jeg et hostel. Her slår jeg ihjel timer med å planlegge den videre ferden min, spise og sove. Jeg ble også kjent med to karer fra Colombia, så da fikk jeg praktisert spansken min litt. Jeg snakket nå i hytt og vær, rota litt med verb og uttrykk, men jeg ble da forstått, hehe :P

Klokken 5 om morgenen var det på tide å stå opp for å ta bussen til Sierra de la Ventana. Og joda kjære folkens, dere kjenner jo meg...jeg forsov meg..bråvåkna klokka 05:45, og bussen skulle gå klokken 06:00. Aiai, det er ikke bare bare å klare seg uten Kristine. Det ordnet seg heldigvis, jeg kastet på meg klærne, rev med meg sekken og tok taxi til holdeplassen, så da nådde jeg bussen med 2 min margin. Ordner seg for snille jenter sier alltid Kristine.

En kort busstur senere kom jeg frem til Sierra de la Ventana, en liten koselig landsby. For å komme meg til fjellområdet var jeg nødt til å ta enda en buss. Jeg møtte en eldre mann med bomberoscaps og spurte ham hvor bussen til Cerro Ventana stoppet. Med et stort tannløst glis, forklarte han meg ivrig hvor jeg skulle vente. I tillegg fikk jeg servert historier om hemmelige tuneller, brannmenn, geografi, turtips, og farlige slanger og edderkopper. Flaks for ham at bussen ble en halvtime forsinket. Han bablet i et kjør, og jeg forstod vel omtrent halvparten, men jeg nikket og sa si si, bueno :)

Nå har det seg slik at dette fjellområdet er et veldig populært sted å reise for argentinere, så det befant seg masse folk her som ville gå tur i fjellet. Argentina er jo et land med over 41 millioner innbyggere, slik at det er vanskelig å komme seg bort fra folkemengder. Jeg ble da litt skuffet over dette, og gruet over å gå fjelltur i saueflokk. Den første ruta som ble kalt Garganta olvidado var akkurat slik. Jeg gikk utålmodig bak treige damer som måtte holde mannen i handa for hver stein de skulle trå over. Turen varte ikke lenger enn en halvtime og jeg snudde fort for å gå ned igjen. Etterpå gikk jeg den andre ruta, og her var det utrolig nok ingen folk før jeg kom til et topp-punkt. Jeg var litt skuffet over at turen var så kort, så jeg klatret like så godt opp den ene fjellveggen. Det klødde i fingrene da jeg stirret oppover det perfekte grantittfjellet. Da jeg kom på toppen nøt jeg vinden og den flotte utsikten. Her kunne jeg ha sittet i timevis, men jeg var nødt til å komme meg ned igjen før noen så meg. Siden dette området er regnet som et naturreservat der det finnes unike dyre og plantearter, så var området strengt regulert. Det vil si at det var forbudt å gå utenfor oppmerket sti. Jeg ble jo selvfølgelig oppdaga, noe som ikke var planlagt. Skogvokteren kom bort til meg og forklarte det jeg allerede visste. Jeg smilte fint og sa beklager. Han ba meg holde meg til reglene, smilte fint tilbake og sa god tur videre. Ordner seg for snille jenter ;P

Etter en forfriskende dag i fjellet, la jeg meg strekk ut på plenen under et tre med musikk i ørene og stirret på skyene. Sovnet selvfølgelig et øyeblikk og våkna av at jeg hadde gåsehud. Sola hadde nesten gått ned. Før jeg la meg for kvelden kokte jeg tomatsuppe (fra norge ja), mmm. Slurpet i meg alt sammen. Natten var kald og regnfull. Så da jeg våknet neste dag, klar for å gå til Cerro Ventana, ble jeg skuffet. Det var nemlig forbudt å gå i fjellet når det regnet, fordi det kunne gjøre skade på økosystemet. Da tok jeg bussen tilbake til landsbyen og surret litt rundt, spiste skikkelig god is på en Heladeria (som det heter på godt spansk), og fant meg et telt å sove i for natta.

Jeg våknet klokka 8 om morgenen, og hei hå himmelen var blå :) Solen skinte og jeg tok bussen tilbake til fjellområdet. Det var fortsatt ikke mulig å gå til Cerro Ventana fordi det ikke var tørt nok enda. Så da tok jeg fjellturen til Garganta del Diablo. På denne turen var vi nødt til å gå med guide. Heldigvis var det bare 5 andre som var med på denne turen og ikke en hel flokk. Det var en utrolig herlig og fin tur. Jeg nøt dagen i frisk luft og flott natur. Fikk til og med øve litt på spansken, og et veldig koselig ektepar tilbød meg å sitte på med dem tilbake til landsbyen igjen. Her gikk jeg og surret en del timer før kveldsbussen gikk tilbake til Buenos Aires.

Litt oppdatering...

Nå er det en stund siden det har blitt bloggskriving på oss. Det har faktisk skjedd så mye at vi ikke vet hvor vi skal begynne, men nå skal vi gjøre så godt vi kan å gi dere en liten oppdatering.

Forrige lørdag hadde vår svenske venninne Sofia planlagt en overraskelsesbursdag for vår andre svenske venninne, Emma. Vi reiste på piknik i en park i Palermo hvor vi hadde piknik og champagne. Emma gikk med en hårbøyle med hjerter på, og en rosa prinsessestav i handen. Det så nesten ut som om vi hadde utdrikkingslag. Etterpå var det tid for fotball. At jenter spiller fotball i Argentina er visst ikke et vanlig syn. Folk stoppet faktisk opp for å ta bilde av disse hvite jentene som faktisk klarte å sparke en ball. To argentiske gutter meldte seg i spillet. Vi spilte Maren, jeg og en argentiner på vårt lag og Sofia, Emma og den andre argentineren på det andre laget (altså; Norge mot Sverige). Giulia var dommer. Det endte med 10-9 seier til svenskene etter horribel dømming av italieneren. På kvelden ble vi invitert på pizza av våre nye argentinske venner, det var veldig koselig.

På tirsdag reiste vi på Paintball. Vi delte oss i to lag, løp rundt som galninger, og prøvde å gjemme oss bak trær og paller. Tror samtlige som ble truffet endte opp med blåmerker. De som ikke ble truffet var nok ikke tøffe nok i feltet. Gøy var det iallfall, og alle var enige om at dette må vi gjøre igjen.

Da vi kom hjem var det mer bursdagsfeiring på Emma. Dette var dagen hun hadde bursdag, og derfor måtte vi ha en liten feiring. Anita hadde laget gulach, middag fra Østerrike. Anita er veldig flink på kjøkkenet, og lager alltid god mat:) Etterpå var det tid for kake. Alle sang bursdagssangen på sitt eget språk, og det hørtes ikke så vakkert ut. Siden Emma elsker dulce de leche (smaker litt som hapå), hadde vi kjøpt kake med dette og marengs. Det smakte iallfall bedre enn kakene i Nicaragua.

Maren reiste til Sierra de la Ventana onsdags kvelden. Dette var første gangen vi skiltes siden vi møttest igjen i Brasil. Å spise kveldsmat alene var med andre ord veldig rart. For at savnet ikke skulle bli for stort, måtte jeg finne på mye å gjøre. Jeg ble invitert med på Datarock-konsert. Jeg hadde aldri hørt om dette norske bandet før, og ærlig talt, så høres de ganske kjedelige ut på youtube. Men jeg gav dem en sjanse. På billetten stod det at konserten skulle begynne kl.24.00. Etter et elendig oppvarmingsband og en haug med venting, begynte bandet å spille klokken 03.00. Det var verdt å vente på, og de lagte god stemning. Kan absolutt anbefales!

Torsdag kveld var kinokveld. Forrige gang vi var på kino skulle vi se den spanske filmen Biutiful. Kassadama måtte spørre flere ganger om vi virkelig skulle se denne spanske filmen, den hadde heller ikke engelsk tekst. Denne gangen skulle vi se en argentinsk film, men denne gangen fikk vi ingen spørsmål. Filmen handlet om en kineser som var lost i Buenos Aires, og vi syntes den var veldig morsom. Vi lo på helt forskjellige steder i filmen enn det argentinerene gjorde, men hva gjør vel det? Vi har jo alle forskjellig humor.

Giulias argentinske venn, Gaston kom på besøk på fredag. Dette var en fyr som virkelig kunne lage mat. På taket grillet han det beste svinekjøttet jeg noen gang har smakt, og vi satt der oppe helt til det ble så kaldt at vi måtte komme oss i hus igjen. Etter det var det tid for "ting man kan gjøre i Buenos Aires og ikke i Norge", et prosjekt Ragnhild og Thekla hadde funnet på, men som jeg heiv meg på. Vi gikk på kino kl. 01.30 og til chipsen kjøpte vi hver sin øl. Filmen var elendig, så vi gikk etter en halvtime. Da var det tid for bowling. Vi bowlet to runder, og ingen av oss klarte å få strike. Men jeg vant, og det hjelper på stemningen;p Vi hadde planer om å bestille drikke på døra også, men tiden gikk ifra oss. Plutselig var det tidlig på morgen og leggetid.

Tagliatelle med kjøttrester fra grillingen kvelden før stod på menyen lørdags kveld- og jeg har ikke ord for hvor godt det var! Vi så landskampen mellom USA og Argentina i mørket, pga. earth hour, og resultatet var meget overraskende må jeg si (1-1). Etterpå tok vi bussen til San Telmo hvor det var en konsert med galne argentinere som spilte bl.a. trombone, fløyte og trekkspill. De lagte mye liv, og vi hoppet inn i flokken. At ingen ble skadet i all denne hoppingen er et under, og heldigvis klarte vi å holde sammen. Etterpå gikk vi på en konsert der de spilte tangomusikk. Det var et veldig bra band, og folk var flinke til å danse. Den siste sangen var en blanding av salsa og tango, og det var skikkelig kult. Vi var også på et museum som hadde lagt ei krokodille av datautstyr. Først skjønte jeg ikke hva som var så spesielt med gamle datating, men da jeg så krokodillen, så var det jo egentlig ganske kult.

På søndag reiste Ragnhild, Tone, Thekla, Sofia, Emma og jeg til El Tigre. Her var vi i en fornøyelsespark hele dagen. Det gikk mye tid i å stå i kø, men vi fikk kjørt noen kule karuseller. På slutten av dagen gikk vi gjennom verdens dårligste spøkelseshus, men vi fikk oss iallfall en god latter. På kvelden var det en sliten Kristine som gikk til sengs. Det tar på med langhelg.

Mandags morgen kom endelig Maren hjem igjen med solbrent nase:)

Por fin!!

Kjære mor! Dette kommer du nok ikke til å like. Jeg har ikke mistet vettet, jeg er fortsatt like hel, og har nok en gang oppnådd et høydepunkt:)

Idag var det verken skyer, regn eller dobbeltbooking som kunne hindre oss- det var rett og slett vår dag idag! Jeg og Kristine (ei vi studerer med) og to australske gutter ble plukket opp på et hostel i San Telmo og ble fraktet i litt over en time til Plata. Snakk om australiere, jeg blir rett og slett flau når jeg hører meg selv snakke engelsk for tiden. Hodet tenker bare spansk, og det som kommer ut kan man nesten kalle spenrsk. Fra nå av kan jeg nesten bli kalt frøken Solberg..

Da vi kom fram til Plata stod det et lite småfly og ventet på oss. En og en gikk vi inn i flyet, lettet og hoppet ut igjen. Jeg har aldri vært i et så lite fly før, og ristingen i vinduet/døra var ikke akkurat lydfritt. Da vi var kommet opp på 4000 meter gikk kameramannen ut på vingen for å filme da jeg ble dyttet ut. Akkurat det å bli dyttet ut var det kuleste med hele hoppet. Jeg havnet rett opp ned, og det føltes som om jeg skulle styrte i bakken. 45 sekunder med fritt fall var litt av en opplevelse! Tiden gikk superfort, og plutselig ble fallskjermen slått ut. Vi svingte litt rundt og rundt, og jeg må innrømme jeg ble litt småkvalm der og da. Det skumleste var da fallskjermen var slått ut, og mannen løsnet noen seler på meg. Da følte jeg at jeg skulle skli rett ut av fanget hans, heldigvis var jeg enda fastbunden. Landingen står ikke akkurat til 20 i stil, men hva gjør vel det?

Jeg sa til Maren før vi reiste; "Får jeg sjansen, skal jeg hoppe! Uansett!" Den "uansetten" var litt hard og holde, men det var verdt det. Nå må jeg spare penger;)

Vannkopper, Subte og Vikingfest

Dias locos!
En liten oppsummering av hverdagslivet i Diaz Velez, Almagro, Buenos Aires. Nei det er ingen som er blitt syke, bare litt i hodet. Vår godeste venn Juan fra Colombia var ivrig på å lære seg noen norske fraser, så han fant spanskordboka til Kristine og plukket ut sitt første ord på norsk: VANNKOPPER, snudde seg mot meg og ristet på hodet, Vannkopper Maren! Det han egentlig skulle si var at jeg er loca (gal). Ikke kan jeg forstå at noen vil kalle meg loca?? Vel, godeste Juan endte selv opp som Vannkopper. Tror han har tenkt å registrere det som mellomnavnet sitt.



Det er som du har sett på tv, folk dytter hverandre inn i subten og vi står som sild i tønner, klemt inntil hverandre i tett luft og 40 varmegrader. Svetten renner og tyngdekraften drar deg fra side til side. Folk står så tett at det er umulig å bevege seg en centimeter. Står man ansikt til ansikt med noen, ender det nesten opp med en klem eller et kyss hver gang subten stopper. Mannfolka synes sikkert det er noskså greit å ta subten når den er fullstappet. Hva er vel bedre enn å stå tett inntil runde rumper og kjenne pupper som presser i ryggen? Det verste som kan skje er at noen har spist dårlig mat og slipper en skikkelig sur fis...da er man ille ute.

I helga som var hadde vi vikingfest "Fiesta de Vikinga"! Det var siste helga til vannkopper her i Buenos Aires, så han ønsket en skikkelig norsk fest, og det ble så.

Vi saumfarte byen etter vikinghjelmer og fant til slutt. Jeg og Kristine er jo ekte vikinger så vi hadde selvølgelig de kuleste hjelmene og kledde oss opp i pels. Det ble mye øl, Skål for Faen! Kvelden endte opp med at Giulia fant frem maling, så hver og en malte trynet til den som satt til høyre for oss. Jeg ble malt av vannkopper og fikk male Kristine, som igjen malte Anita. Fy søren hvor flotte vi ble. Så flotte at vi bestemte oss for å ta en tur ut på byen. Vi tok taxituren til en piso compartidofest (gratis inngang for dem som bor i leiligheter som oss) i Palermo. Her ble vi møtt av en relativt sjokket Andres (eiendomsmegler om du vil). Vi kom da inn på utestedet, og gjett om vi var populære! Jepp..alle ville ha bilde med de "burhare" vikingene :P Festen sluttet kl 07.00 søndagsmorgen.

Nå er det helg igjen, lørdag ettermiddag, jeg sitter her og trykker i trynet på MELKESJOKOLADE fra Norge. Jada, jeg har snart klemt i meg 200g. Mine kjære foreldre sendte meg nemlig en pakke fra Norge på nesten 9 kg! Det var så fantastisk gøy å åpne denne pakken full av sjokolade, suppeposer, karamell, lakris, kjeks, knekkebrød, brunost, leverpostei og majones. Brunosten var da litt smeltet etter en måned i transport, men det går så fint at.

To svenske jenter har nå flyttet inn på rommet til vannkopper, men de snakker veldig bra spansk, så vi har fortsatt en regel om å kun snakke spansk i huset. I gårkveld koste vi oss med tomatsuppe, sjokolade og smørbukk. Våre kjære utenlandske venner var veldig fornøyde og ga tommelen opp for norske godsaker.