lørdag 18. juni 2011

Storbyferie og sydenliv

Vi var veldig spente på hvordan turen over grensa ville gå uten pass, men det viste seg å være lettere enn vi trodde. På den ecuadorianske siden så alle på meg to ganger da jeg bare hadde en papirlapp fra det norske konsulatet, og i passkontrollen var de litt skeptiske, men alt i alt gikk det veldig greit. De var litt vanskeligere å ha med å gjøre på den colombianske siden, men etter en times smiling og vifting med håret, kom vi oss gjennom der også. Han ene vakten ble så fascinert av Maren at han ville gifte seg med henne, men hun lo det høflig vekk. Det gikk fort å bestille nytt pass på den norske ambassaden, men ventetiden var lang. Jeg fikk passet igår, akkurat i siste liten siden kapteinen trengte alle sine pass to dager før reisen.

Den første som klarer å tippe riktig på hvor mye dette korset veier skal vi spandere ei drikke på! Det er 16 m. høyt.

Vi startet i Bogotá, der vi besøkte Juan aka Vannkopper. Vi var en kjapp tur innom saltkatedralen, men den var igrunnen ikke så veldig spennende. Den første natten ble brukt til monopolspilling med noen venner av Juan, og de lærte fort ordet "vannkopper" de også. Dagen etter hadde vi lyst til å kose oss med en skikkelig god middag, men ingen hadde noen gode middagsforslag. Maren utbrøt plutselig "Kristine kan lage fiskegrateng!". Jeg ble litt paff, siden jeg aldri har lagt det før i mitt liv, men siden det fristet med fiskegrateng, tenkte jeg at det var verdt et forsøk. Siden Juan ikke hadde miksmaster i hus, var det han som fikk jobben av å piske eggehvitene stive. Maren stod for oppvasken, og jeg stod for kokingen. Resultatet ble veldig bra, og vi ble gode og mette:) Etter en god middag var det tid for å teste utelivet i Bogotá, og tipp hva vi fant der!? Flor de caña. Hadde jeg kunne laget facebookhjerter her, hadde jeg gjort det! Siste dagen reiste vi ut en hel gjeng (ca. 15 stk) og kjøpte colombiansk grillmat. Det var skikkelig koselig, og en bra avslutning på oppholdet i Bogotá.

Etter noen fine dager i casa de Juan, gikk turen videre til Cartagena. Dette blir omtalt som Colombias fineste by, men vi var ikke akkurat så veldig imponerte til å begynne med. Vi har funnet ut at den er finere når du kommer inn i byen, og bort fra trafikk-kaoset. Men stranden var skikkelig utrivelig, derfor tok vi båt til Playa Blanca (som betyr "hvit strand") hvor vi ble litt svidde begge to. Der var det skikkelig fint, men idyllen ble litt ødelagt av alle selgerene.

Siden vi er så glade i vulkaner, måtte vi besøke den 15 meter høye gjørmevulkanen to timer utenfor Cartagena. Istedet for å sprute ut lava, ligger det gjørme oppi krateret som vi kunne bade i. Turistplass = selgere. Da vi steig oppi gjørma var det tre massører klare til å ta imot deg, og her måtte vi si "no, gracias" mange ganger før de slapp taket. På kanten var det en fotograf, og det var greit. Da vi skulle ned til innsjøen for å vaske av oss all gjørma var det fullt av kvinnfolk der som var klare til å vaske oss. Vi prøvde å si "no gracias" her også, men de tok bare tak i deg, hellte vann over hodet og reiv av bikinien for å vaske den også. Vi hadde bare tatt med oss busspenger, så de fikk ikke sugd ut så mye penger av oss. De var litt sinte da vi reiste.

Turen videre gikk til Taganga, et dykkeparadis, men ikke så mye annet å gjøre der. Der tok vi Advanced kurset, så nå kan vi dykke ned til 30 meter. Guiden vår skulle vise hvor stort trykk det var der nede, så han knuste et egg, men plomma var fortsatt like hel, så den kunne vi spille ping-pong med. Typisk meg å slå litt for hardt slik at plomma knuste.. I tillegg fikk jeg prøve natt-dykk, det var skikkelig kult. Da fikk vi sett forskjellige type hummer og krabber også. Maren stakkar sprakk sinusåren, så hun måtte ta en liten pause. Heldigvis kommer det flere dykk! Høydepunktet var siste dykket da vi fikk sett en svær rokke. Livet under vann er rett og slett helt fantastisk:)

Imorgen starter seilturen til Panama. Vi gleder oss veldig!