Hjemreise...

Joda, en dag må vi vel komme oss hjem, og nå har det bestemt hvilken dag det blir. Etter mye fram og tilbake ble den endelige datoen satt til siste dag i juni. Vi drar fra Panama City og turen har tre mellomlandinger. Første stopp er Atlanta. Vi er litt nervøse for å mellomlande i junaiten, så der må dere ønske oss lykke til! Neste stopp er Paris så Amsterdam, før vi lander på Sola 1.juli klokken 22.20. Vi gleder oss selvfølgelig til å treffe venner og familie igjen, men vi er ikke helt ferdige med Sør-Amerika enda. 11 måneder er dessverre ikke nok.

Hasta luego amigos!

Dale Dale Boca

Lenge før vi kom til Argentina var vi sikre på at vi måtte på fotballkamp, og da vi fant ut at tiden holder på å renne ut, da var det bare å få ut fingen og bestille billetter. Klubben Maradonna begynte og avsluttet sin karriere var førstevalget vårt, og dermed endte vi opp med å se Boca Juniors vs. Tigre.

Vi startet søndagen på markedet i San Telmo hvor vi kjøpte t-skjorter og skjerf. Vi hadde egentlig planer om å ta bussen til Boca, men siden alle busser var fulle, ble vi fint nødt til å ta taxi. Vi møtte resten av gjengen ved Caminito, og begynte å gå mot stadion. På veien så vi bortelagets supportere ble fraktet med politikortesje. Kanskje ikke så rart det, når man hører om hvilke ville tilstander som kan oppstå på en tribune. Køen gikk fort, spesielt for oss jenter, da det var egen kø for oss. Det er heller ikke så vanlig at den argentinske kvinnen interesserer seg for fotball, så den køen var med andre ord veldig kort. Vel inne på stadion trodde vi at det var smekkfullt, at vi måtte stille oss helt bakerst og ikke se noen ting bak de høye mannfolkene. Men noen glimtet at foran denne folkemengden, der var det ledige plasser. Flaks tenkte vi, og snek oss framover. Da kampen var igang fant vi fort ut hvorfor disse plassene var ledige. Bortesupporterene satt nemlig over oss, og vi ble målet for alle spytteklysene som kom dalende under kampen. Etter hvert begynte de å kaste bøtter med vann, og hvem vet hvilke andre ting de hadde samlet oppi disse skyllebøttene? Skjerfet var godt og ha til å beskytte hodene våres med.

Det var en bra kamp med mange mål, 3-3 ble stillingen til slutt. Det var synging og hopping, og masse banning under hele kampen. Hvis en spiller ble skadet, ble han hentet med golfbil- fort og effektivt. Da det var frispark, hadde dommeren ei sprayflaske der han sprayet hvor ballen skulle ligge, og hvor muren skulle stå. Ingen rom for stjeling av metrer. Da kampen var slutt måtte vi vente ganske lenge før vi kom ut av stadion. Å slippe ut over 40000 supportere er nok ikke bare bare. Noen tok snarveien over gjerdet, uten at det så ut til å bry politimannen som stod der.

Vi tok bussen hjem igjen, og ble godt underholdt med Boca-sanger. Fotballsanger i Argentina er ikke som fotballsanger i Norge. Her er det stor machokultur, og at det andre laget er en gjeng med horer er veldig vanlig å synge om. Litt synd at unger lærer slike sanger, men slik er det om man vil bli integrert på stadion. Fotball er veldig viktig for argentinere, så det nytter ikke å komme med noen motsigelser der.

En liten tilleggsopplysning når vi snakker om fotball. Her i Argentina finnes det ei kirke for maradoniesere, altså for de som tilber Maradonna. De har egne messer, 10 bud og bønner.

Una Ciudad Abandonada

April er vår siste måned her i Buenos Aires, og eksamen er skummelt nær. Vi hadde dermed behov for avkobling og tok turen til Uruguay, Punta del Este. Tidlig fredagsmorgen (forsov meg ikke) tok jeg og søtesnilleSissel, den en times korte ferja over til Uruguay. Herifra tok vi en 4 timers busstur langs hav og frodige landesletter mot Punta del Este, Argentinernes ferieparadis nummer en. Planen vår var å slappe av om dagene og grille oss i sola, samt å feste villt om kveldene. Neida, men vi hadde nå tenkt oss en liten tur ut på byen for å sjekke livet. Og liv, ja det var det lite av. April måned er nemlig lavsesong i Punta del Este, og byen var nesten totalt forlatt. De høye skyskraperne stod mørke og tomme. De fleste resturanter og butikker lå stengt. Vi kunne gå midt i kjørefeltet, og i gågatene var det lite folk å se. Vi ville bort fra metropolen Buenos Aires, slappe av og nyte roen, og det gjorde vi virkelig.

Vi booket oss inn på et hostel og sov på mixdorm, noe som gledet Sissel, da hun hadde god utsikt til en kjekk kar som lå i køya ved siden av. Vi gikk nå og surra litt rundt om dagen i de tomme gatene, og var ganske så målløse over denne forlatte byen. I sesongen fra desember til begynnelsen av mars er dette et sted som vrimler av festhungrige rike argentinere. De kommer hit for å bo i sine luksusleiligheter nær stranden og nyte livet. Vi nøt også livet på stranda. Da kvelden kom, tok vi turen ned til stranda med en flaske hvitvin i veska, kortstokk og sjokolade. Her satt vi i mange timer og nøt havbrisen, mens vi nippet hvitvin fra plastglass, smattet på sjokolade, spilte kort og snakket om alt og ingenting. Da flaska var tom og lufta var blitt kjølig, trasket vi tilbake på hostellet. Vi fiffet oss litt for å sjekke ut kveldslivet, sippet litt øl og spilte sjakk..hehe..sjakk ja, sånn derre spill med svarte og hvite ruter. Sissel er meg en sjakkmester, så hun "sjakkmatta meg" ned i flippfloppene. Vi tok etterhvert turen ut i de forlatte gatene for å finne oss litt mat. Vi fant da en restaurant som var åpen til slutt, spiste litt papas fritas og koste oss med daiquri frutilla. Da klokka nærmet seg 02.00 gikk vi bort til et utested som visstnok skal være veldig stort og veldig populært. Da vi ankom stedet var det ingen folk her, hehe. Fyren som jobbet der sa at imorgen, lørdag, da ville det eksplodere med folk her inne, så vi kunne komme tilbake da. Vi trasket så tilbake til hostellet i tomme gater langs tomme mørke skyskrapere.

Lørdagsmorgen, sol og varmt. Vi tok turen ned til stranden og la oss strekk ut. Stranden var nokså fin, men utsikten bort fra havet var ikke noe å skryte av. Det brydde vi oss lite om, da det var utrolig herlig å komme til havet igjen. Frisk bris og et par kjølige dukkerter i sjøen gjorde at vi holdt ut ganske lenge på stranda. Da kvelden kom, gjentok vi fredagens suksess med vin og sjokolade på stranda. Og denne gangen var det skikkelig sjokolade, nemlig norsk MELKESJOKOLADE (Er klar over at dere tror jeg har spist opp alt, men jeg har faktisk klart å spare). Vel, etter å ha blitt plaget av noen slitsomme uruguayere som ville sette seg ned med oss, tok vi turen tilbake til hostellet igjen. Same procedure as yesterday, ajedrez y cerveza, og så ut for å spise litt og sjekke livet. (Hadde tenkt å skrive noe på mandarin også, men mangler tegnene på pc-en). Etter å ha kost oss med god mat, slurpet i oss jordbærmargarita og blitt sjekket opp av rike gamlinger fra Uruguay, bestemte vi oss for å ta turen på denne nattklubben som skulle eksplodere med folk. Og her var det sannelig ganske så mange unge gutter og jenter. Det vil si mopedunge gutter og jenter. aiaiai..vi lo godt med oss selv, og gikk tilbake til en liten bar. Her var det faktisk en del folk, og dermed nokså liten plass i den lille baren. Vi presset oss inn blant mengden og hoppet litt etter spanske slagere.

Søndagsmorgen, sol og varmt. Vi sjekket ut og nøt de siste timene av Uruguay på stranda. Rett før hjemreisen høljet det plutselig ned. Da er det herlig å sitte på bussen. Godt fornøyde med turen sovnet vi begge to både på buss og båt. Tusen takk for turen min kjære søte Sissel :D te amo :)

Komler, aprilsnarr og Uruguay

Ny helg- nye muligheter:) På torsdag var siste kvelden til Anita i huset, så da hadde jeg lovt henne at jeg skulle lage komler (eller knødl som hun sier på tysk). Jeg hadde jo veldig lyst på komler selv, det må jeg bare innrømme, men jeg var veldig nervøs på forhånd, siden jeg aldri hadde lagt dette før. Jeg lagte en prøvedeig på tirsdag for sikkerthets skyld, og det var nok lurt, i og med at det ikke gikk så bra. Da var det bare å få noen komletips fra mor/tante Wenche. Maren var flink assistent og lagte gulrot/zapallostappe (noe som smaker som kålrabi), kokte pølser og smeltet smør. Hun var også veldig flink til å hive oppi mel i deigen når jeg spurte henne om det;) Tvillingsøsteren til Giulia og hennes kjæreste hadde lagt en fantastisk salat til forret, og Anita stod for desserten; riskaker (men risen var byttet ut med corn flakes). Mmmmmmmmmmmm. Da vi var ferdige med å spise var det ingen som klarte å gå etterpå.

På fredag var det som kjent 1.april. Thekla og Tone hadde kommet opp med idéen om å lure Lars og Vida til å tro at det var utkledningsfest på universitetet. Tone og jeg "trodde" at temaet for festen var apple, og at vi derfor hadde tenkt å kle oss ut som iPoder. "De som kler seg ut som datating kommer til å se dumme ut" sa Lars på ettermiddagen. Da de kom til universitetet og så at de var de eneste som var utkledd, sa Lars: "Jeg er egentlig ikke så fan av 1.april, jeg".

Siden vi bare får lov til å være i Argentina i 90 dager, må man enten reise ut av landet, eller betale ekstra på flyplassen på vei hjem, hvis en ønsker å være lenger. Thekla, Lars og jeg valgte alternativ 1, og reiste derfor med båten over til Colonia i Uruguay. Dette var en veldig rolig koloniby, og veldig lite å ta seg til. Det var godt å komme seg bort fra storbyens mas og fjas. Helgen bestod av soling, bading, kortspilling, kortspilling og mere kortspilling. Søndag skulle vi på sightseeng, men med en gang vi gikk ut døra begynte det å hølje. Vi prøvde å løpe litt rundt og knipse litt bilder mellom hver byge. Heldigvis er byen veldig liten, så vi rakk og se det som var verdt og se.

Nå er det høst i Sør-Amerika.