El ruido de la semana

Som dere sikkert har fått med dere, er det en del (u)lyder å venne seg til her. Vi har derfor tenkt å presentere en lyd i uken, og vi begynner med den lyden som sjokkerte oss mest da vi kom hit. Vi husker enda en av de første morningene da vi hørte masse smell, og trodde vi ble bombet. Nå er vi så vandt til lyden at vi nesten ikke enser den, men kommer den hyppig er den veldig irriterende. Vi var ikke så heldige med dette opptaget, men hvis dere ganger dette opptaget med minst ti, har dere en vanlig dag hos oss..

                                                      

Ellers kan jeg fortelle om skoledagen vår idag. Det er en orkan som har truffet landet i nord, og derfor regner det veldig mye her for tiden. Orkanen er ikke farlig for oss, vi får bare regn og strømbrudd, så vi er helt trygge. Pga. regnet var det litt problemer å ha undervisning på stranden. Hustaket til naboen flydde rundt, og stolene stod ikke der de hørte til for å si det sånn. Men til lunsj hadde tilstandene roet seg, og vi tok bussen ut. Solen tittet til og med fram, og alle var med godt mot. Men det varte bare i en time før det begynte å pøse igjen, og vi måtte ta bussen tilbake til byen. Alltid action her i byen;)

Jomfru Mercedes

Denne uken har det vært en ny feiring her i León, en feiring av jomfru Mercedes. Hun er Leóns skytsengel, og derfor feirer de henne bare i León, ikke i hele Nicaragua. Jomfru Mercedes er egentlig et annet navn på jomfru Maria- Maria de las Mercedes. Las Mercedes betyr nåde. Uansett, dette var en todagersfeiring med mye fyrverkeri, masse folk i gatene og mye kirkeklokkeringing. På torsdag bestemte jeg, Tone og Ragnhild (to på huset) for å ta turen mot katedralen for å sjekke livet. Dette var en interessant opplevelse. Vi bestemte oss for å gå fremover i en slags sirkel, slik at vi fikk sjekket livet på vei hjem på en måte. Da vi kom til det ene krysset hørte vi plutselig masse skriking, og plutselig løp folkemassen mot oss. Vi stod midt i, og skjønte ikke helt hva som foregikk, men vi turte iallfall ikke å gå fremover. Plutselig grep Ragnhil handa mi og løp. Da vi hadde kommet oss i sikkerhet så vi masse røyk bak oss. Her er det nemlig tradisjon at noen som er utkledd som okser løper gjennom folkemassen hver time og skyter raketter. Hvorfor vet vi ikke, men det er en litt syk tradisjon synes vi. Det verste er at det er ikke bare voksne der, men mange mange barn. På vei hjem traff vi ambulansen. Vi hørte om noen andre norske som også hadde begynt å løpe, og da hadde "oksene" begynt å løpe etter de. Sykt..

På torsdagen var det en feiring med tog, korps og enda mer raketter og kirkeklokkeringing. Toget gikk i gaten der vi bor, så vi fikk med oss alt med å stå i døråpningen, veldig greit. I toget gikk noen og bærte en stor statue av jomfru Maria. Den var så stor at noen måtte gå foran og løfte på strømledningene. Nå blir det spennende å se fremover om de endelig er ferdig med rakettskytingene:p

P.S. I natt opplevde vi et par minutters stillhet, noe Kristin også merket i søvne; "mm, dæ va så stilt" var den fornøyde kommentaren hennes da Maren kom inn døren:)

Heheeyyy

Se hva jeg fikk til:) Dette er bare enkle filmsnutter, ikke den filmen jeg hadde redigert. Men her får dere iallfall sett hvordan det ser ut på Cerro Negro, og hvordan turen ned var;)

Volcanoboarding!

Lørdag formiddag tok jeg, Maren, Petter og Terje (to på huset) turen til Cerro Negro. Denne gangen var ikke målet å bare komme seg opp, men å boarde nedover. Vi hadde en veldig gøy dag, men vi trodde det skulle gå fortere nedover vulkanen. Vi gikk opp to ganger. Første gangen stod Maren ned hele vulkanen, mens jeg satt, siden det gikk fortere. Den andre gangen var det kappløp, to mot to, og det ble en knusende seier til meg;)

Jeg har laget en enkel filmsnutt i moviemaker. Og nå har jeg prøvd i to døgn å legge den ut:/ Hvis det ikke går på facebook heller, får dere vente til vi kommer igjen..

By the way, addressen vår er:

Casa Santiago de los Caballeros, De la iglesia San Felipe,  1 1/5 cuadras al sur, Leon, Nicaragua

Sjokolade mottas med stor takk:P

Jeg har forresten skaffet meg et nicaraguansk nr, det er 505 88543670. Håper ikke jeg har virket overlegen overfor noen med å ikke ha svart på melding(er).

San Juan del Sur

Ny helg = nye utflukter. Denne uken gikk turen til San Juan del Sur, en plass helt sør i landet, nesten på grensen til Costa Rica. Fredag kl. 16.00 var ca. 50 studenter klare med sekkene pakket og det gode humøret var fremme. Meeen, vi er fortsatt i Latin-Amerika, så bussen var selvfølgelig forsinket. Dette la ikke noe demper på stemningen, så da bussen kom, hoppet de reiseklare studentene inn, og tenkte ikke noe over tiden som hadde gått tapt. Det var god stemning på den 4,5 timer lange bussturen. Han ene på huset hadde tatt med gitar, og da ble det selvfølgelig spilt opp til allsang. Folk har ganske forskjellige musikalske bakgrunner, og det kunne man høre. Men hva gjør vel det, når stemningen er på topp?:)

Da vi kom fram til San Juan del Sur, var første spørsmål "hvor er hostellet"? Siden dette ikke var verdens største plass, trengte vi ikke å gå mer enn to minutter før vi fant sovestedet vårt. Førsteinntrykket til folk var ganske delt, da hostellet så ganske falleferdig ut på utsiden. Men da vi fikk sjekket det ut på innsiden, var alle enige om at dette ville være en grei plass å tilbringe helgen. Vi var åtte jenter fra huset som delte et dorm- nesten som å være på leir;)

San Juan del Sur er Nicaraguas turistplass nr. 1, og det merktes godt på prisene. Mat og drikke var nesten dobbelt så dyrt her som i León. Men er man på ferie, så er man på ferie. Etter middag på fredagskvelden, var det tid for å sjekke ut utelivet. Vi fant en uteplass nede ved stranden der det var god stemning. Denne helgen ble det arrangert en surfekonkurranse i byen, og derfor var det en del mer folk her denne helgen enn det er til vanlig. Vi traff på australere, amerikanere, israelere, franskmenn og mange fler i tillegg til de danseglade lokale folkene. Det var mange som fikk testet ut dansefoten til salsamusikken. Etter en dansetime, er ikke rytmen helt på plass, men vi satser på den kommer etterhvert;p

Vi var tidlig oppe lørdagsmorgen for å få mest mulig ut av dagen. En del reiste på fisketur, noen tok surfetimer, andre reiste for å se surfekonkurransen, mens noen rett og slett slappet av på stranden. Jeg og Maren tok surfetimer av han ene på hostellet sammen med ei fra Australia. Han var en veldig flink instruktør, og etter et par timer klarte alle tre å surfe uten hjelp. Det var skikkelig gøy, og har selvfølgelig gitt mersmak. Dette var nybegynnerbølger, så det blir nok litt hardere å prøve seg her i León, men øvelse gjør mester;)

Det er ikke så mye mer å si om lørdagskvelden enn at den ble brukt på samme måte som fredagskvelden;)

På søndagen tok vi oss en spaserstur på stranden, slappet av med litt is og kortspill før bussen returnerte tilbake til León. Det ble en ganske mye roligere busstur tilbake, en det var bort. Jeg var så heldig at jeg satt ved siden av Sissel, som tilbudte både massasje, chips og druer:)

Kort oppsummert: en meget vellykket helg:D

Cerro Negro

Fredags kveld avsluttet vi skoleuken med en skikkelig velkomstfest på studiesenteret vårt på stranden. Vi er så heldige at vi har både kjøkken og bar på skolen, så vi fikk i oss både nok av mat og drikke.

Det ble sent på kveld før vi kom oss i seng, så lørdag ble en ganske rolig dag, der de fleste sov lenger enn til vanlig, det vil i mitt tilfelle si lenger enn til klokken 6. Man følger en litt annen klokke her enn hjemme. Nicaraguanere flest er i seng i 9 tiden, og er oppe igjen klokka 5. Vi har ikke helt klart å komme inn i den rutinen enda. Men i seng 11 og oppe halv 7 -7 er jo ikke så ille det heller.

Søndag var alle stort sett utsovet igjen og klar for nye opplevelser! Kulturstudier spanderte på oss en tur til en vulkan kalt Cerro Negro. Cerro betyr enkelt og greit fjell/høydedrag, og Negro betyr svart. Forklaringen på dette navnet er ganske enkel. Denne vulkanen er helt svart. Den så ut som en stor haug av aske. Og i teorien er det vel egentlig det det er. Grunnen til at vulkanen er så svart, er nemlig at den har hatt ganske mange og hyppige askeutbrudd. Nå er det 11 år siden sist, men vi satser på at den holder seg rolig i noen måneder til.

Vulkanen ligger ikke mer enn 25 kilometer utenfor Leon, men det tok oss 1,5 time å komme dit. Vi kjørte på hullete grusveier, og det var perioder hvor vi ble veldig skeptiske til om de gamle bussene våre hadde krefter nok til å takle utfordringen. Men det gikk bra, og etter litt påføring av solkrem og myggspray var vi klar til å bestige vulkanen. Turen var i utgangspunktet ikke veldig tung, og både Maren og Kristine spratt oppover som fjellgeiter. Jeg merket at kondisjonen ikke var helt på topp, og tok det litt roligere i varmen, men omsider kom også jeg meg opp i live og uten en skramme :) Turen tok ikke mer enn 30-40 minutter. Denne vulkanen ligger på 728 meter over havet. Det var en fantastisk utsikt der oppe, særlig til den mye eldre nabovulkanen.

Det var en herlig vind på toppen, men det var utrolig å kjenne hvordan man kunne flytte seg en halvmeter og havne mitt i røyken fra vulkankrateret og da ble det glovarmt. Vi ble på toppen en stund og tok bilder og hadde pause, men så var det på tide å ta turen ned igjen. Og da er det visst ikke vanlig å gjøre som man gjør på preikestolen hjemme, og ta den samme stien som man tok opp. Neida! Hvorfor følge stien, når man kan løpe rett net fjellsiden? Kristine og Maren stormet utfor kanten, og var nede på null komma niks. Jeg er litt mer pinglete, og liker å ta det rolig, så jeg gikk/rant/datt ned vulkanen :) Men jeg kom meg ned til slutt!

Etter en liten stopp der vi fikk sett grønne iguanaer og slanger, og spist appelsiner og bananer, reiste vi tilbake til Leon. Vi kom frem trøtte og fæle. Noen med skrammer fra turen ned vulkanen, andre bare svarte av aske. Men alle var glade og fornøyde :) Vi hadde en kjempesøndag, og nå er vi klar for en fullpakket skoleuke, som også innholder en kulturkveld, salsatimer og en tur til Nicaraguas ferieparadis San Juan del Sur neste helg.

Ha en flott uke alle sammen!! Snakkes :)

Nicaragua blir bombet

Etter mange timer på flyplassen i Mexico, mellomlanding i El Salvador og 1,5 timers klam bilturopplevelse fra Managua, er vi endelig fremme i Leon. Vi ankommer sent på kvelden og møter en god gjeng klassekamerater som alt er i ølet. Det blir en liten hilserunde og litt reiseprat før vi trøtte og slitne stuper i seng. Vi er ganske fornøyde med rommet vi har fått tildelt, det er stort, har eget bad, tre store skap, tre senger, to nattbord og vifte. Et vennepar her på huset måtte nøye seg med en dobbeltseng og et bittelite nattbord stakkars. Ulempen med rom i 2 etasje er at vi kan risikere total vannstans i både dusj, vask og dass. Og en vet jo godt det at det ikke er så kult når en ikke kan trekke i dass hvis magen slår seg vrang. Vel vel, da må man jo bare vente, og det har vi jo blitt godt vant til her i Latin-Amerika.

Dag 1,5
Første dagen er det tidlig opp om morgenen, og hele gjengen tar en gul gammeldags skolebuss til skolen. Vi er på vei til stranda hvor det meste av forelesningene kommer til å foregå. Alle er i ekstase da vi ankommer stedet. Det første vi kommer til er en frodig hage med kokosnøttpalmer og hengekøyer. Utsikten som møter oss er villt hav og svart sandstrand. Den svarte sanden er på grunn av vulkaner, og sanden er finkornet med Borestrandkvalitet. Eneste minus med svart sand er at den er brennende varm, men for ei som har løpt over glødende kull før så er vel det ingen sak :P Ihvertfall, det første vi gjør er å dandere håndkler utover den stikkende plenen (spikermatte) Folk er gira på å slikke sol. Kanskje litt for gira, da ganske mange ble solbrent, og selv endte jeg opp med solstikk selv om jeg satt i skyggen for det meste. Etter et kort informasjonsmøte var alle klare for å avkjøle seg i havet. Det var noen vannvittige bølger og sterke strømninger. For å si det sånn, så måtte vi holde godt fast på bikinien. Sikkert ganske gøy for de få gutta som er på dette studiet. Jepp, studiet er ganske så dominert av kaklende østrogen. En ung svensk kar som er en av hovedkontaktene på studiet stilte opp i t-skjorte med påskriften "Kvinnorfengselet- vard att sitta inne for". Med god grunn. Det må nevnes at vi hadde vår første eksamen denne dagen, det var iallefall det svensken kalte det. Nemlig vår diagnostiske test som skulle avgjøre hvilken gruppe vi kom i. Allerede på kvelden fikk vi gruppeoppsett og timeplan. Alle tre havnet i ulike grupper, og jeg må skryte av Kristine som gjorde det bra på testen og havnet i en av de beste gruppene :)

Dag 2
Vi tar bussen til stranden, og første skoledag for min del er i vente. Iveren etter å slikke sol er tilstede i dag også, til tross for solbrentheten. Noen ligger strekk ut i hengekøyene eller på plenen, noen spiller volleyball, jogger på stranden eller hopper i bølgene. Første undervisningsøkt foregår i en gruppe på 5. Vi sitter på plaststoler ute i bakhagen. Læreren er en eldre kvinne som kun snakker spansk. Vi går gjennom alfabetet, noen grunnleggende fonetiske regler og gjør noen oppgaver i boka. Det er gøy og jeg merker motivasjon for å lære.
På kvelden samles vi en hel gjeng for å gå ut og spise. Det ble masse mat, og det endte opp med å gå på rundgang. "Kan jeg få smake din, så skal du få smake min". Alle ble ihvertfall mette og gode. Folk ble enige om at den Nicaraguanske maten smakte godt.

Dag 3
Denne morgenen våkner vi opp av gjentatte bombenedslag her i byen. Vi forstår ikke helt hva som skjer og begynner å tenke på om det kan være tordenvær, men "it makes no sense". Kanskje hele byen er under et bombeangrep?? Vi fant ut at Nicaragua feirer nasjonaldagen som er den 15 september, men de feirer like så godt hele måneden, så vi kan regne med å våkne til flere bombenedslag de kommende dagene.
Forelesningen i dag foregikk i en stor sal med aircondition. Herlig. Hele gjengen deltok på denne forelesningen og læreren er norsk. Vi gjennomgikk noen grunnleggende gramatiske regler, og tiden gikk ganske fort. Målet er at vi skal lære bra spansk på 10 uker, men det klarer vi ikke helt å forestille oss enda.

Planen for kvelden er middag på Big Foot, der man får to mojitoer med på kjøpet hvis man bestiller en pizza. Etterpå er det konsert. Vi rett og slett nyter livet her i Nicaragua;)

Vemos pronto!