Tequila, horoskop og indianere

Vi har nærmet oss Mexico City med stormskritt, og siste stopp før storbyen var Oaxaca. Vi sliter litt med utalelsen, men man sier noe som Oarhaka. Vi brukte en dag på å se byen. Vi gikk innom et par marked, men på slutten av dagen satt vi igjen med tanken om at en by er en by, ikke så veldig spennende. Siden det var aztekerindianerene som introduserte verden for sjokolade, måtte vi selvfølgelig teste ut en kopp kakao. Kristin likte den ganske godt, mens jeg nøyet meg med en halv kopp:p

Lørdag var det igjen tid for utflukt, og denne gangen var det Zapotecindianerene vi skulle bli bedre kjent med. Første stopp var ved Mexicos mest kjente tre. Det skal ha den største omkretsen i verden med hele 14m. i diameter og en omkrets på 58m. Det var ganske svært. Det kostet 2 kr. og se, og vi var ferdige på 2 min.

Neste stopp var i en casa der familien levde av å selge vevede tepper. Kjøpepress tenkte vi med en gang, men vi fikk se hvordan man lager tråd av ull, og hvordan man kan få farge på trådene. Dette området var vi ikke akkurat blåste på fra før, men vi ble litt imponerte når vi kunne se at rødfarge kunne bli til oransje ved å tilsette lime, og oransje kunne bli lilla ved å tilsette bakepulver. Siden vi er fattige studenter, ble det ikke mye shopping på oss, selv om det var mye som fristet.

Videre gikk turen til et destilleri. Tequila er som de fleste vet Mexicos nasjonaldrikk. Noen har kanskje hørt om tequila med mark i. Dette er mezcal, lokaldrikken i Oaxaca. Forskjellen er mezcal er mer røkt enn tequila, pluss den berømte marken. Tequila er en form for mezcal. Her var det smaksprøver i fleng. De hadde mange forskjellige smaker og forskjellige prosenter. Eduardo (guiden) fortalte at noen var for menn, og andre var for kvinner. Den sterkeste kalte han viagra, og hun som dreiv shappa hadde 22 unger. Om det er sant eller ikke får være ett fett, vi fikk oss iallfall en latter:) Til shottene fikk vi salt og appelsin. Appelsinen er visst grønn i dette landet, og meget sur. I tillegg kunne vi få "mexicansk chips"- mark. Jeg var selvfølgelig nysgjerrig nok til å teste dette ut, og for å si det sånn, jeg gjør ikke det flere ganger:p Marken var hard på utsiden og myk inni, og jeg følte det oste tequila inni munnen. Da var det godt å skylle ned med litt appelsin og vann.

Mitsa var neste stopp, en zapoteclandsby. Den var ganske liten, men hadde de vanlige særtrekkene som tempel og alter som ble brukt til ofring. Det var ganske imponerende å se alle slags mønster som hadde blitt lagt i steinveggene, og hvor godt ruinene har holdt seg. Men vi ble enda mer imponerte over ruinene i Yagul. Med en fantastisk utsikt over fjellene på alle sider, ruiner som så ut som en labyrint og vakker natur var dette definitivt dagens høydepunkt. Mens vi var her fortalte Eduardo om kalenderen til zapotecerene. De hadde 18 mnd. i et år. Tallsystemet deres gikk til 13, og kalenderen varte i 52 år før den begynte på nytt. Ut ifra fødselsdagen vår, kunne Eduardo fortelle oss hva våre indianernavn er. Kristin ble señorita 11 jaguar. Dette betyr at hun har all makt. Årstallet hennes var flintkniv, en kniv som ble brukt til å ofre dyr og mennesker til gudene. Jeg ble señorita 11 terremoto (jordskjelv). Dette betyr at jeg er en heldig person, og jeg lyser opp verden. Årstallet mitt var sukkerrør, noe som symboliserer det første året da spanjolene kom til Mexico.

Slutten av dagen ble brukt til å betale skolepenger (yaiks), finpussing av oppgave og lesing. Nå sitter jeg og Kristin på flyplassen i Mexico City (det var billigere å ta taxi hit enn til byen). Om en time kommer Maren, og det ser vi veldig frem til:) Imorgen er første skoledag. Vi gleder oss til å bli kjent med mange nye, og håper at vi kan mucho español om tre mnd;)

¡Hasta luego!

Palenque, San Cristobal y Puerto Escondido

Forrige helg fikk jeg og Kristin oppleve reisesyke i negativ forstand. Etter fire dager på et hostelrom i Palenque, fant vi ut at det fikk briste eller bære, vi måtte komme oss videre! Mandag morgen tok vi bussen til noen ruiner som lå litt utenfor byen. Bygningene minnet om Chichén Itzá, men det var enda roligere rundt. Det var grønt og frodig, herli sol og en flott foss. Men siden formen ikke var helt på topp enda, tok vi lynrunden, og var derfor veldig tidlig ferdig med denne attraksjonen. Videre gikk turen til Misol-ha, der det var en veldig imponerende foss. Vi fikk tatt noen bilder, både på framsiden og baksiden, før vi reiste videre til Agua Azul. Her var det også fosser, men så veldig blåe var de ikke. Heller brunhvite. Heldigvis for oss var dette en grei dag, vi fikk opplevd Palenque uten å anstrenge oss;)

Vi tok kveldsbussen til San Cristobal. Her traff vi en tysker som var litt nervøs for at vi skulle komme fram etter at det var blitt mørkt, faktisk skulle vi komme fram mitt på natten. Jeg og Kristin tenkte "hmm, kanskje vi bør tenke litt mer over at vi faktisk er i Mexico", men det ble fort glemt igjen. Og det var heller ingenting å stresse over. Da vi kom fram, stod taxiene på rekke og rad og førte oss akkurat der vi ville de skulle føre oss;)

Det var tidlig opp neste morgen for å komme seg til Sumidero Canyon. Dessverre måtte Kristin bli igjen på hostelrommet, mens jeg fikk teste ut det å være litt på egenhånd. Jeg traff på ei jente fra Nederland som også reiste alene, og vi fant fort tonen. I tillegg var tyskeren fra igår der også, så vi lagde en trio. Sumidero Canyon var helt fantastisk vakker. Med fjellvegger på 600-1000 meter på hver side, masse fossefall og strålende sol, fikk vi en fantastisk båttur. Langs veien traff vi på forskjellige fugler og krokodiller. Vi fikk også sett hvordan man ødelegger idyllen med forsøpling. Tomflasker og dritt og lort fløyt på elva, det gikk nesten ikke an å komme seg fremover. Vi traff på en del båter som jobbet med å rydde elva. Her fikk vi iallfall sett hvor viktig det er å kaste søppel i søppelbøtter!

Etter denne dagen tok vi nattbussen til Puerto Escondido. Her var det ei dame med munndiare, så den søvnen vi hadde planlagt, ble det ikke for mye av. Men vi klarte heldigvis å duppe av noen ganger. Vi var fremme på morgenen, vi tok taxi ut til et lite hostel på enden av stranden. Denne plassen blir kalt for surferenes paradis, og vi forstod godt det med de svære bølgene. Det var ikke sjø til å bade i for å si det sånn. Vi hadde 1,5 herlige dager på stranden, før det nok en gang bar avgårde i en nattbuss..

Mexico

ISLA MUJERES
Som dere vet er kvartetten delt opp i duetter, og jeg har vart daarlig med oppdateringer. Jeg og Marianne har et tett program i Mexico da vi bare har 2 uker paa oss. Forste dagen tok vi ferja over til ei lita oy utenfor Cancun, Isla Mujeres. Welcome to the party var den forste kommentaren som ble slengt mot oss der vi kom traskende med svare ryggsekker. Aa nei, disse jentene kommer ikke for a feste, og vi verken saa eller horte noe til festing, saa kanskje det var ironisk ment. Dagene startet tidlig om morgenen og endte tidlig i seng. Vi dykket blant korallrev og skipsvrak i karibien og snorklet med hvalhaier. Det var helt utrolig fantastisk :D

En av dagene besokte vi Mayabyen Chitzen Itza. Den store pyramiden er imponerende i seg selv, men selve omraadet var skuffende. Som et av verdens 7 underverker kan en jo egentlig ikke forvente annet enn aa mote horder med klistertaggede turister diltende etter en engelsktalende guide som prover aa vare morsom innimellom all historiepraten. Paa rekker og rad var det ogsaa suvenirboder, only one dollar. What price you give? Vel jeg maa jo innromme at vi ble ganske oppslukt av alle de kule maskene, maleriene og figurene, saa vi handlet visst litt..hehe..men poenget er likevel at det odelegger sjarmen rundt de eldgamle indianer-ruinene.

OAXACA
For aa komme oss gjennom planene vaare, tar vi flyet videre til Oaxaca. Gjennom den forste sikkerhetskontrollen tar sikkerhetsvakten et papir over ryggsekken min og putter den inn i en slags maskin. Antageligvis en narkotikatest. I den neste sikkerhetskontrollen maa jeg apne sekken, og secuitas tar ut en teiprull som det var meningen jeg skulle teipe Fidel Castro med, men han gjemte seg for godt. Kanskje jeg faar bruk for den paa noen lovlose mexicanere.
Vi kommer til en travel by som ikke er preget av turismen. Her gaar vi paa lokale marked og prover saa godt vi kan aa forstaa og gjore oss forstaatt. Man kommer langt paa vei med enkle spanske ord og litt tegnspraak. Mens vi gaar der i gatene faar jeg oye paa frisorsalongene paa rekke og rad, og tenker at jeg trenger en klipp. Salongen er vel ca 1*2 kvm og jeg dumper ned ved siden av en kraftig mexicaner med smale oyne. Han gliser bredt og babler et eller annet paa spansk. Ei jente som sikkert ikke er mer en 16 aar begynner aa klippe haaret mitt. Det ser ut som om det er en av de forste gangene hun har tatt i en saks og klipper rett av. Jeg betaler 20 kroner, og det ser jammen ut som et 20 kroners klipp ogsaa, hehe..:P jaja, haaret vokser ut igjen, og frisoren min var veldig fornoyd.
Naar vi ikke bruker tiden paa aa handle paa markedet saa besoker vi ruiner. Det var jo det vi kom her for, saa vi tar bussen til Aztetecerlandsbyen her i Oaxaca. Aztetecerindianerne var noen blodtorstige indianere, og de drev ofte med menneskeofring. Byen vi kommer til er veldig fasinerende. Det er et frodig omraade med store byggverk, og stedet har ikke boder paa rekker og rad. Vi er tidlige saa det er ogsaa lite turister.

MEXICO CITY
Videre gaar turen til Mexico City, som innebarer ca 7 timer i buss fra Oaxaca. Denne byen er virkelig travel. Man gaar i ko fra ende til annen. Dere har sikkert hort rykter om at Mexico city er verdens farligste by, men det fikk vi ingen fornemmelse av i det omraadet vi bodde. Man kunne trygt gaa med veske over skulderen og dra fram penger for a kjope noe. Byen var bare en mellomstasjon for aa komme videre, men vi fikk tid til baade kino og ruinbesok. Teotihuacanpyramidene var ganske store og flotte, og her fikk man lov til aa gaa trappene opp pyramidene. I chichen Itza er det forbudt fordi ei dum amerikaner klarte aa snuble i trappene (helt sikkert brunette). Uansett, paa kvelden tok vi flyet til Chihuahua..jada akkurat som den lille gneldrete bikkja til Paris Hilton. Det var faktisk her de forst oppdaga den lille rotta, og derav navnet.

CHIHUAHUA
Vi er kommet til cowboyland nordvest i Mexico. Her gaar omtrent alle menn med cowboyhatter og boots. Vi er i en liten landsby og jeg sitter naa med "gangsperr" i legger og laar. I to dager har vi vart paa trekking i storslaatt natur kalt Barranca del Cobre (Copper canyon). Jeg, Marianne, en lokal guide, en hest og et mulldyr. Forste dagen gikk vi i 5 timer nedover canyon. Selv om det var lite stigning kjente vi turen godt paa kroppen da det var masse lose steiner paa stien og stekende varmt. Da vi var vel fremme i bunnen av Canyon kastet vi oss narmest uti elven for aa kjole oss ned. Det var skikkelig deilig. Guiden vaar slo opp telt og fyrte opp baal. Middagen var nudler i pappbeger, kun tilsatt varmt vann kokt i en gammel jalapenos-hermetikkboks. Nudler til middag, kvelds og frokost. Vi var helt alene her ute i naturen, og tenkte en stund paa om det var store dyr der ute i skogen, men alt vi saa var irriterende fluer, mygg og veps, som fant ut at jeg var veldig interresant. Dumme vepsen stakk meg paa kneet.
Turen tilbake var beinhard. 6,5 timers stigning kjentes godt paa kondisen. Men for en herlig folelse nar en har naadd toppen. Guiden vaar red like saa godt paa hesten hele stien opp han. Late meksikanere. Vel vel. Jeg og Marianne sov godt i natt og imorgen barer det ut paa hesteryggen. :)

Chichén Itzá

Det finnes flere ruiner fra Mayaindianerene i Mexico, og den største er Chichén Itzá. Hovedbygget er "El Castillo", en pyramide med ni nivåer. På hver av de fire veggene er det en sentral trapp med 91 trappetrinn, og på toppen er det et tempel der Mayane tilba guden Kukulcan. 91 x 4 = 364. Plusser man på tempelet, får man antall dager i et år. Siden vi ikke husker alt guiden sa, kommer det litt avskrift fra wikipedia:

"Justeringen av byggingen og av pyramiden kan observeres av forskjellige fenomener av lys og skygge som oppstår i tempelbygget under jevndøgn og solverv hvert år. Man kan henvise til den nordlige halvkule av planeten i et år der solen vises posisjonert på horisonten i det sørligste punkt i løpet av vintersolverv (desember), via en mellomliggende punkt i løpet av våren jevndøgn (mars) og nådde en nordligste punkt under Sommersolverv (juli), tilbake igjen til et punkt i løpet av høsten jevndøgn (september) for så å starte syklusen forfra igjen. Bygget har en helling på ca 20 ° i forhold til den geografiske nordpolen. Slangemotivet kan sees i den arkitektoniske dekorasjonen av tempelet da solen treffer byggets topp og lager en slangekropp som beveger seg nedover trappens steinkant for så å treffe slangehodet nederst i trappen. (Kukulcan). Dette fenomenet vises også ved egne lysshow i parken. Derfor kan det med sikkerhet uttales at mayaene viste med nøyaktighet hvor de bygget kukulkantempelet. Det er bare to av sidene på templet som er pusset opp. Og fenomenet vises bare der det er pusset opp. Om de to andre sidene pusses opp i riktig posisjon kan man se fenomenet også der. Tempelet viser en dyptgående kunnskap om matematikk, geometri, akustikk og astronomi."

Det er ganske imponerende hva folk fikk til før i tiden uten det moderne utstyret vi har tilgang til. Og hvor gjennomtenkt alt er med tanke på dag og natt, sommer og vinter, ofring osv. 

På turen så vi mange iguaner. Fascinerende som vi er, måtte vi selvfølgelig knipse et par bilder av disse også. Det er spennende med dyr vi ikke treffer på hjemme;p 

På vei hjem stoppet vi ved en slags grotte der vi fikk bade. Ifølge Mayane var dette vannet veldig bra for huden siden det var noen spesielle mineraler i det. Det var godt og kaldt, veldig forfriskende og nedkjølende, og ikke minst en veldig vakker plass.

Mat må man også ha, og der vi stoppet for å spise middag var det en gjeng med dansere som danset mexicansk folkedans. Selve dansen var ikke så veldig spennende, kunne minne om stepping, bare litt mindre entusiastisk. Det som imidlertidig var imponerende, var når de plutselig begynte å danse med flasker på hodene. Hvordan de hadde kontrollen vet ikke vi, der de hoppet opp og ned og svingte seg rundt. Nytt partytriks?

Da var nok en innholdsrik dag over. Dagene flyr avsted, og plutselig har vi også første skoledag som mange andre har hatt denne uka..

Isla Holbox

Da vi kom til Cancún var det tre ting vi visste:

- Dette er byen amerikanerne reiser til for å feste.

- Vi landet her for å reise videre.

- Det var her kvartetten skulle splittes i to. Selv om vi var klar over dette, var det allikevel litt overraskende da Maren og Marianne gikk ut av døren. Det er det som er greit med å være fire, vil en forskjellige ting, er det ingen problem å dele seg opp;)

Jeg (Kristine) og Kristin ble igjen en dag i Cancún for å sjekke ut byen. Det var ikke så mye å se, men de hadde veldig god is! Vi tok oss en tur på kino og så Salt, den var veldig bra.

Vi satte oss på bussen Søndag formiddag for å ta turen til Isla Holbox. 3,5 timer med buss og en halvtime med båt var det som skulle til før vi var ute. Da vi kom i land skjønte vi hvorfor Lonely Planet omtaler denne øya som mindre pen. Vi gikk oppover i sørpe og hullete veier. Vi fikk tak i en taxi, som kjørte oss til hostel Tribu. På øya kjørte de ikke biler, de kjørte golfcarter, firehjulere eller scootere. Etter hvert likte vi denne øya bedre og bedre. Den var veldig avslappende. Ingen biler som tutet, ingen innkastere på restaurantene, og heller ingen som maste på oss om å kjøpe ting. Hostellet var en virkelig fargeklatt. Det var helt nytt, åpnet for fem mnd. siden. Det var hengekøyer, kino og bar. Alt det vi trengte;) Vi havnet i øverste etasje, og det tar virkelig på å gå i trapper når en har en del ekstra kilo og bære på. Vi bodde på et timanssrom, men det var bare to andre jenter der som var fra Australia. Alltid gøy og treffe på nye folk;)

Mandagen var den store dagen. Målet med turen var å få snorkle med hvalhaier. Det var litt av en båttur! Langs veien så vi delfiner (som var litt vanskelig og ta bilder av), djevelrokker, pelikaner og flyvefisker. Det var strålende sol, og båtturen var herlig. Vi fikk også en del sug i magen med på kjøpet da båten "fløy" over bølgene. Det var veldig stilig og se alle djevelrokkene. De var kjempesvære, og de svømte veldig nær havoverflaten. Det var stilig og se hvordan fisken fulgte rokkene når den svømte rundt båten. Tror vi så mellom 20-30 djevelrokker. Da vi kom lenger ut, til hvalhaiene, ble vi enda mer målløse. At det kan finnes så store fisker er helt utrolig- verdens største fisk! Jeg var klar til å hoppe uti med en gang. Dessverre ble Kristin båtsyk, så hun stod over snorklingen:( Men hun fikk heldigvis sett de, og tatt noen flotte bilder. Det var helt annerledes å se de under vann, helt ubeskrivelig! Jeg var så nærme at jeg kunne ta på de, men det var strengt forbudt. Den ene gangen var jeg litt redd for å kræsje i den ene, men det gikk heldigvis veldig fint. Vi fikk være nedi med hvalhaiene to ganger hver, og tiden gikk alt for fort! Dette var virkelig en opplevelse! På vei hjem fikk vi sett flamingoer. De er ganske flotte fugler, men de druknet litt i opplevelsen av hvalhaiene.

De dagene vi har hatt til nå i Mexico har det vært strålende sol på formiddagen, og regn på ettermiddagen. Slik var det denne dagen også. Med båtens hastighet føltes det ut som hagl, og for første gang på turen, så frøys vi. Vi stoppet en plass til det sluttet å regne, før vi kjørte det siste stykket tilbake til stranden.  For en opplevelsesrik dag!:)

Å komme seg av øya var like lett som å komme seg på. Vi tok bussen til Mérida, noe som tok hele formiddagen. Idag har vi gått litt i byen, spist god mat og fått vasket klær. Imorgen skal vi ta turen til Chichen Itza, det tror vi blir veldig bra!

Hasta luego:)

Noen bilder fra Cuba:)

Bildene kommer i en litt rar rekkefølge, men det var visst slik de ble lastet opp..

En liten utsikt over Varaderostranden. Cubanere mener det er verdens fineste strand. Vi mener at sjøen var fantastisk, men strendene kan ikke måle seg med verken jær- eller listastrender.

Når man reiser i regntiden, må man regne med litt regn..

Trenger vi si noe?:)

Kristin og Kristine fikk se skilpaddebabyer på Punta Frances, Isla de Juventud. Et definitivt høydepunkt!

Sjørøverøya, Isla de Juventud.

Hele denne stranda fikk Kristin og Kristine for seg selv, mens Marianne og Maren var og dukket:) (Punta Frances).

Alle fire utenfor katedralen i Havana.

Litt leie av å vente.. Guess were:p

I Norge jakter katter på mus, på Cuba jakter de på firfirsler.

Mannen som rullet sigarer til oss, og som fikk oss til å kjøpe noen i tillegg.

Viñales, fantastisk natur! Er nok ikke det beste bildet, men var så vanskelig å velge.

I Havana.

Bonde i Las Terrazzas.

Cuba; del 2

Vel, vi kom oss av øya, til slutt.. Det var fire forhåpningsfulle jenter med positiv innstillin som troppet opp på båtterminalen mandags morgen klokka seks. Vi satt og ventet og ventet. Og ventet litt til. Etter seks timer, med asfaltsmak i gluteus maximusen, kom svaret. Båten var full. Vi prøvde å si at vi måtte rekke fly (traff noen andre som hadde fått billetter når de hadde sagt det), men det hjalp ikke. Etter en time til med venting fikk vi endelig billetter til tirsdagen. Så da var det bare å hive sekkene på ryggen og gå tilbake til casaen. "Mor" og "far" i dette huset hjalp oss alt de kunne, og de var kjempesnille som prøvde å ordne billetter til oss hele dagen. Med våre spanskkunnskaper er det ikke sikkert vi hadde fått billetter til tirsdagen en gang.. Det kan også nevnes at Maren ble robba for et rundstykke:( Det var ikke snilt gjort!

Etter all ventingen begynte det selvfølgelig å regne. It`s just a perfect day! Heldigvis var det varmt da, så vi gikk en tur i regnet. Vi spiste en god middag i casaen, og la oss tidlig etter en laaang dag.

Vi kom oss av øya på tirsdagen, selvfølgelig var det en del venting, men heldigvis ingen problemer. Siden det ikke var mange dager igjen, booket vi en tur til Varadero. Planene om Trinidad, Santiago de Cuba og Baracoa måtte bare legges på hylla.

Da vi kom til Varadero var det som å komme til en annen verden. Fantastisk strand med turkis sjø- livet er herlig:) Vi gliste alle sammen, og syntes dette var en perfekt avslutning på turen! Maren og Kristine, sportye som de er, tok seg en joggetur på stranden og en volleyballkamp med noen lokale folk. Vi gleder oss veldig til vi kommer til Nicaragua der vi kan spille sandvolley hver dag:)

Det kommer vel kanskje ikke som ei bombe hvis vi sier at alle busser tilbake til Havana var fulle? Men da vi sa vi skulle rekke et fly hadde de plutselig to og to seter på to busser. Dette var vi fornøyde med. Da vi skulle betale for billettene var det plutselig fire ledige plasser på den første bussen. Ingen som skjønner systemet her:p

Fredagen ble brukt til å vandre rundt i deler av Havana vi ikke hadde fått med oss enda. Vi var innom små markeder, men det ble ikke så mye shopping, siden vi nesten ikke hadde penger igjen. Maren kjøpte ei bok på spansk med mange kjente eventyr inni, den ser vi frem til å lese etterhvert;) Vi ville inn på en sigarbutikk, og utenfor butikken stod det et par menner som sa at der burde vi ikke gå inn, for det var det veldig dyrt. Vi burde heller gå på en butikk som var rett rundt hjørnet. Vi gikk rett rundt hjørnet, over en park, ned ei gate, rundt et nytt hjørne, opp ei trapp og inn ei stue. For å si det slik, det ble ikke mye sigarhandling på oss! Uansett tror jeg vi har fått tak i nok sigarer;)

Idag var det tidlig opp for å ta taxi til flyplassen. De siste dagene har vi gledet oss veldig til å komme til Mexico. Vi har hatt noen flotte dager på Cuba, selv om det har vært en del venting. Dagene har gått utrolig fort, og det er et flott land:) 

Vi beklager ...

... at vi ikke har faatt oppdatert bloggen tidligere.. Men til vaar unnskyldning, saa har vi faktisk ikke funnet nett tidligere. Saa her kommer en liten oppsummering:

Det var med nybarberte legger, fulle sekker og sommerfugler i magen vi vendte snuten mot varmere strok, naermere bestemt Cuba. Varmen slo mot oss denne lordagskvelden vi landet, over 30 grader var det! Etter en stund i ko, fikk vi endelig kommet gjennom sikkerhetskontrollen og alle fikk sine bagasjer:)

Forste planen var aa utforske Havana. Vi gikk rundt hele dagen, og fikk sett fargerike bygninger og toffe gamle biler. Vi hadde hort rykter om at det skulle vaere en musikkfestival i byen, men den fikk ikke vi saa mye med oss. Vi var innom en liten bakgate der noen danset rumba, utenom det fikk vi ikke med oss saa mye av den festivalen.

2. dagen reiste Maren, Marianne og Kristine til Viñales. Der var det flotte fjell med frodig natur. De onsket aa reise paa trekkingturer, men siden cubanere mener at 3 timer er det samme som en dagstur, ble det ikke mye trekking paa dem. Det ble med en "dagstur". Turen gikk videre til Las Terazzas, der det ble nok en "dagstur". Disse dagene var Kristin paa ei strand ost for Havana og slikket sol.

Jentene mottes igjen i Havana for aa reise videre til Isla de Juventud. Aa komme ut der var et prosjekt i seg selv. Vi trappet opp paa terminalen kl. 07.00, men kom oss ikke avgaarde for 15.00. Glade og fornoyde for aa komme ut til oya. Dagene her har blitt brukt til strandliv, dykking og enda mer taalmodighetsproving. Det har vist seg at det ikke er saa lett aa komme seg av denne oya heller.. Vi har faat kolapp for aa staa i ko imorgen. Vi haaper og krysser fingrer for at vi faar det som vi vil;)

Under hele turen har vi bodd paa casas, altsaa hjemme hos folk. Det er absolutt til aa anbefale!
Dette ble en rask oppsummering, men naa gaar tiden ut paa pcen, saa dere faar smore dere litt med taalmodighet, akkurat som oss;)

Hasta la vista!