Mexico

ISLA MUJERES
Som dere vet er kvartetten delt opp i duetter, og jeg har vart daarlig med oppdateringer. Jeg og Marianne har et tett program i Mexico da vi bare har 2 uker paa oss. Forste dagen tok vi ferja over til ei lita oy utenfor Cancun, Isla Mujeres. Welcome to the party var den forste kommentaren som ble slengt mot oss der vi kom traskende med svare ryggsekker. Aa nei, disse jentene kommer ikke for a feste, og vi verken saa eller horte noe til festing, saa kanskje det var ironisk ment. Dagene startet tidlig om morgenen og endte tidlig i seng. Vi dykket blant korallrev og skipsvrak i karibien og snorklet med hvalhaier. Det var helt utrolig fantastisk :D

En av dagene besokte vi Mayabyen Chitzen Itza. Den store pyramiden er imponerende i seg selv, men selve omraadet var skuffende. Som et av verdens 7 underverker kan en jo egentlig ikke forvente annet enn aa mote horder med klistertaggede turister diltende etter en engelsktalende guide som prover aa vare morsom innimellom all historiepraten. Paa rekker og rad var det ogsaa suvenirboder, only one dollar. What price you give? Vel jeg maa jo innromme at vi ble ganske oppslukt av alle de kule maskene, maleriene og figurene, saa vi handlet visst litt..hehe..men poenget er likevel at det odelegger sjarmen rundt de eldgamle indianer-ruinene.

OAXACA
For aa komme oss gjennom planene vaare, tar vi flyet videre til Oaxaca. Gjennom den forste sikkerhetskontrollen tar sikkerhetsvakten et papir over ryggsekken min og putter den inn i en slags maskin. Antageligvis en narkotikatest. I den neste sikkerhetskontrollen maa jeg apne sekken, og secuitas tar ut en teiprull som det var meningen jeg skulle teipe Fidel Castro med, men han gjemte seg for godt. Kanskje jeg faar bruk for den paa noen lovlose mexicanere.
Vi kommer til en travel by som ikke er preget av turismen. Her gaar vi paa lokale marked og prover saa godt vi kan aa forstaa og gjore oss forstaatt. Man kommer langt paa vei med enkle spanske ord og litt tegnspraak. Mens vi gaar der i gatene faar jeg oye paa frisorsalongene paa rekke og rad, og tenker at jeg trenger en klipp. Salongen er vel ca 1*2 kvm og jeg dumper ned ved siden av en kraftig mexicaner med smale oyne. Han gliser bredt og babler et eller annet paa spansk. Ei jente som sikkert ikke er mer en 16 aar begynner aa klippe haaret mitt. Det ser ut som om det er en av de forste gangene hun har tatt i en saks og klipper rett av. Jeg betaler 20 kroner, og det ser jammen ut som et 20 kroners klipp ogsaa, hehe..:P jaja, haaret vokser ut igjen, og frisoren min var veldig fornoyd.
Naar vi ikke bruker tiden paa aa handle paa markedet saa besoker vi ruiner. Det var jo det vi kom her for, saa vi tar bussen til Aztetecerlandsbyen her i Oaxaca. Aztetecerindianerne var noen blodtorstige indianere, og de drev ofte med menneskeofring. Byen vi kommer til er veldig fasinerende. Det er et frodig omraade med store byggverk, og stedet har ikke boder paa rekker og rad. Vi er tidlige saa det er ogsaa lite turister.

MEXICO CITY
Videre gaar turen til Mexico City, som innebarer ca 7 timer i buss fra Oaxaca. Denne byen er virkelig travel. Man gaar i ko fra ende til annen. Dere har sikkert hort rykter om at Mexico city er verdens farligste by, men det fikk vi ingen fornemmelse av i det omraadet vi bodde. Man kunne trygt gaa med veske over skulderen og dra fram penger for a kjope noe. Byen var bare en mellomstasjon for aa komme videre, men vi fikk tid til baade kino og ruinbesok. Teotihuacanpyramidene var ganske store og flotte, og her fikk man lov til aa gaa trappene opp pyramidene. I chichen Itza er det forbudt fordi ei dum amerikaner klarte aa snuble i trappene (helt sikkert brunette). Uansett, paa kvelden tok vi flyet til Chihuahua..jada akkurat som den lille gneldrete bikkja til Paris Hilton. Det var faktisk her de forst oppdaga den lille rotta, og derav navnet.

CHIHUAHUA
Vi er kommet til cowboyland nordvest i Mexico. Her gaar omtrent alle menn med cowboyhatter og boots. Vi er i en liten landsby og jeg sitter naa med "gangsperr" i legger og laar. I to dager har vi vart paa trekking i storslaatt natur kalt Barranca del Cobre (Copper canyon). Jeg, Marianne, en lokal guide, en hest og et mulldyr. Forste dagen gikk vi i 5 timer nedover canyon. Selv om det var lite stigning kjente vi turen godt paa kroppen da det var masse lose steiner paa stien og stekende varmt. Da vi var vel fremme i bunnen av Canyon kastet vi oss narmest uti elven for aa kjole oss ned. Det var skikkelig deilig. Guiden vaar slo opp telt og fyrte opp baal. Middagen var nudler i pappbeger, kun tilsatt varmt vann kokt i en gammel jalapenos-hermetikkboks. Nudler til middag, kvelds og frokost. Vi var helt alene her ute i naturen, og tenkte en stund paa om det var store dyr der ute i skogen, men alt vi saa var irriterende fluer, mygg og veps, som fant ut at jeg var veldig interresant. Dumme vepsen stakk meg paa kneet.
Turen tilbake var beinhard. 6,5 timers stigning kjentes godt paa kondisen. Men for en herlig folelse nar en har naadd toppen. Guiden vaar red like saa godt paa hesten hele stien opp han. Late meksikanere. Vel vel. Jeg og Marianne sov godt i natt og imorgen barer det ut paa hesteryggen. :)