Komler, aprilsnarr og Uruguay

Ny helg- nye muligheter:) På torsdag var siste kvelden til Anita i huset, så da hadde jeg lovt henne at jeg skulle lage komler (eller knødl som hun sier på tysk). Jeg hadde jo veldig lyst på komler selv, det må jeg bare innrømme, men jeg var veldig nervøs på forhånd, siden jeg aldri hadde lagt dette før. Jeg lagte en prøvedeig på tirsdag for sikkerthets skyld, og det var nok lurt, i og med at det ikke gikk så bra. Da var det bare å få noen komletips fra mor/tante Wenche. Maren var flink assistent og lagte gulrot/zapallostappe (noe som smaker som kålrabi), kokte pølser og smeltet smør. Hun var også veldig flink til å hive oppi mel i deigen når jeg spurte henne om det;) Tvillingsøsteren til Giulia og hennes kjæreste hadde lagt en fantastisk salat til forret, og Anita stod for desserten; riskaker (men risen var byttet ut med corn flakes). Mmmmmmmmmmmm. Da vi var ferdige med å spise var det ingen som klarte å gå etterpå.

På fredag var det som kjent 1.april. Thekla og Tone hadde kommet opp med idéen om å lure Lars og Vida til å tro at det var utkledningsfest på universitetet. Tone og jeg "trodde" at temaet for festen var apple, og at vi derfor hadde tenkt å kle oss ut som iPoder. "De som kler seg ut som datating kommer til å se dumme ut" sa Lars på ettermiddagen. Da de kom til universitetet og så at de var de eneste som var utkledd, sa Lars: "Jeg er egentlig ikke så fan av 1.april, jeg".

Siden vi bare får lov til å være i Argentina i 90 dager, må man enten reise ut av landet, eller betale ekstra på flyplassen på vei hjem, hvis en ønsker å være lenger. Thekla, Lars og jeg valgte alternativ 1, og reiste derfor med båten over til Colonia i Uruguay. Dette var en veldig rolig koloniby, og veldig lite å ta seg til. Det var godt å komme seg bort fra storbyens mas og fjas. Helgen bestod av soling, bading, kortspilling, kortspilling og mere kortspilling. Søndag skulle vi på sightseeng, men med en gang vi gikk ut døra begynte det å hølje. Vi prøvde å løpe litt rundt og knipse litt bilder mellom hver byge. Heldigvis er byen veldig liten, så vi rakk og se det som var verdt og se.

Nå er det høst i Sør-Amerika.