Vi ankom Quito med bare et par dager igjen av hjemmeeksamen, og de dagene ble stort sett tilbragt foran pc-skjermen. Da vi fikk levert oppgaven på torsdags kvelden/natten, var vi klare for å feire på fredagen. Siden vi er så himla sporty, tenkte vi at vi kunne feire med å bestige Cotopaxi- verdens høyeste aktive vulkan på nesten 5900 moh. Vi møtte opp på kontoret til reisebyrået for å prøve utstyr og for å treffe guiden vår. Med fleece-bukser, bobleklær og finlandshette ble det ganske hett på kontoret. Vi skulle iallfall ikke fryse på turen!
Vi kjørte ut av byen, gjenneom Cotopaxis nasjonalpark og opp i høyden. Vi måtte gå ca. en time for å komme helt opp til hytta vi skulle tilbringe kvelden i. På veien møtte vi mange skolebarn som hadde vært på dagstur. Mange hadde samlet snø i halvliterflasker- var litt spesielt å se. Snø tar vi for gitt i Norge, mens disse barna ser kanskje snø bare denne ene dagen? Hytta lå på 4800 moh. og vi følte oss overraskende fine i formen. Dette blir bra tenkte vi! Vi ble vekket klokken 12 på natta, dessverre var ikke Maren like fin i formen da. Da hele middagen plutselig lå på gulvet fant vi ut at hun kanskje burde slappe av og hvile denne natten. Dermed ble det bare jeg og guiden som gikk ut på tur.
Den første timen gikk sent, men greit. Det var en perfekt natt å gå tur på. Skikkelig stjerneklart og en fantastisk utsikt over Quito. En liten stund senere begynte høyden å kødde med systemet mitt også. Frokosten kom i retur, men etterpå følte jeg meg mye bedre. Jeg kjente for nesten hvert steg jeg tok at det ble vanskeligere å puste. På ca. 5000 moh. begynte vi å gå på en isbre. Noen plasser måtte vi gå fort, mens vi kunne sitte og slappe av andre steder. En plass måtte vi til og med klatre, da var ishakka god å ha.
På 5500 moh. var jeg så tappet for energi at vi måtte snu. Og godt var det da jeg spydde en gang til et halvt minutt etter at vi hadde snudd. Jeg er fornøyd med turen, toppen kan jeg nå en annen gang;) Da skal jeg iallfall være med avklimmatisert først! Da jeg kom ned til hytta fant jeg Maren i den verste tilstanden jeg noen gang har sett henne! Rødsprengte øyne og blå kinn, det var bare å pakke sekken og komme seg nedover så fort som mulig!
Galapagos
I siste time bestemte jeg meg for å reise til Galapagosøyene. Verken penger eller moral klarte holde meg tilbake. Unnskyldningen får være at jeg en dag skal undervise i naturfag, og da er det fint å kunne fortelle at jeg har gått i Darwins fotspor. Det var nemlig på Galapagosøyene at han foretok interresante observasjoner av det unike dyrelivet på øyene. Disse studiene fikk senere betydning for boka "Artenes opprinnelse", hvor man blant annet finner teorien om naturlig utvalg.
Galapagos består av 13 ulike øyer oppstått av vulkansk aktivitet under havoverflaten. Dyrelivet er unikt da de har levd isolert på disse øyene i flere millioner år og mange av artene lever kun her. Siden de heller ikke har hatt naturlige fiender, er både pattedyr, reptiler og noen fuglearter helt uredde for mennesker. En kan gå helt nær dyrene uten at de vil flykte fra deg.
Jeg var fremme på øya St.Cruz i 1 tida på dagen, og før jeg hadde funnet et sted å sove ble jeg rusjet avgårde på båttur. Jeg løp inn på et offentlig do og fikk skiftet til bikini før jeg løp tilbake til båten som var mer enn klar til å dra. Jeg hoppet oppi, smilte fint og spurte: så, que pasa? Det ble en fin tur hvor jeg fikk snorklet, sett haviguaner, røde krabber og seler. Litt skuffet var jeg over at jeg ikke fikk sett haien som sirklet rundt mens vi snorklet, men den skuffelsen forsvant neste dag. Da jeg kom tilbake fra båtturen stod han godeste Freddy der, en kraftig eldre kar som ville tjene penger. I full forvirring sa jeg ja til å betale ham 400 dollar for dykking, tre landturer, hotell og mat. Jeg angret litt på dette, så jeg sa at jeg ikke ville betale for denne pakken allikevel, fordi ubesluttsom som jeg er, ennå ikke visste hva jeg hadde lyst til å gjøre. Han ble litt oppgitt stakkars, men etter å ha diskutert litt så godtok han depositumet jeg hadde betalt før båtturen og viste meg et billig hotell. Jeg var fornøyd med det og fant ut at det ble penger spart.
Dagen etter var jeg klar for dykking. Det kriblet i hele kroppen, jeg hadde hørt at det var store sjanser for å se hammerhai og store rokker. Og det fikk jeg sett, en hel flokk på ca 6-7 hammerhaier, flere hvit-tipphaier, rokker og masse småfisk. Jeg var helt i ekstase og glemte nesten å puste, noe som ikke er så lurt :P Jeg hadde to dykk iløpet av dagen og var superfornøyd. Jeg hadde veldig lyst å dykke dagen etter også, men det ble ikke som planlagt. Jeg hadde nemlig store smerter i ørene da jeg dykket og var ganske så tett etterpå. Dagen etter var det ikke blitt bedre. så jeg spurte om råd og ble anbefalt å vente 2 uker, hvis ikke kunne det bare forverres. Så da hørte jeg på ham da, og skuffet var jeg jo, men det ble en herlig dag likevel. Jeg gikk til en nydelig strand med hvit puddersand og ble sittende i min egen verden til jeg ble litt solbrent. Så vandret jeg tilbake og ordnet en tur for å se på store landskilpadder.
Etter 3 dager reiste jeg tilbake til Quito, godt fornøyd med turen, selv om jeg ikke fikk tid til å oppleve så mange øyer. Kanskje jeg må tilbake dit en gang, hvis ikke turisme blir forbudt innen den tid. Mennesket er nemlig dyrelivets verste fiender. Det ligger store pengesummer i turismen og øyas infrastruktur blir stadig utvidet. Jeg tror egentlig aldri at øyene kommer til å bli lukket for turisme fordi penger ofte råder høyt over moral. Jeg må vel innrømme at min egen egoisme også råder over moralen for denne gang. Jeg hadde en veldig flott opplevelse og angrer ikke på at jeg reiste dit.
Montañita og Baños
Jeg hadde lite lyst til å være igjen i byen, derfor tenkte jeg at jeg skulle reise til kysten. Jeg tok bussen til Montañita i håp om å få surfet litt. På veien traff jeg en brite og en canader som trengte hjelp med spansken, og etter det ble det bare til at vi hang sammen. Det var overskyet og lite spennende, så vi tok turen videre til Baños. Der turte jeg å spise pizza på restaurant for første gang på fire mnd, og opplevelsen denne gangen var bedre enn den forrige. Jeg hadde også meldt meg opp på strikkhopping, men etter to timer med venting ga jeg opp, og gikk for å få pengene tilbake. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg hadde trodd, men jeg fikk de til slutt. Jeg tror hvis jeg ikke hadde kunnet språket, hadde jeg aldri fått de.. Etter det bar det tilbake til Quito for å møte Maren og for å reise til Colombia.
Stress å miste pass!
Etter at vi hadde satt oss på bussen kom det ei jente og sa til oss at vi hadde tatt plassen hennes. Vi ble enige om at hun kunne sette seg lengre framme. Jeg var tørst, og grep etter sekken min. Dessverre var den allerede borte. Da begynte strevet med å finne den norske ambassaden, som forresten ikke finnes i Ecuador. Vi fant mange andre ambassader og konsulater, men ingen norske. Vi gikk inn på det vi trodde var en café, shabbye og med store ryggsekker. Det viste seg å være en fin hotell-restaurant. Heldigvis fikk vi mat, og da var vi fornøyde. Videre gikk turen til politistasjonen, der de faktisk hadde et eget kontor for folk som har mistet ID. Dagen etter var fridag, så da fikk vi heller ikke gjort noe, og dermed ble det ei ekstra helg i Quito. På mandagen fikk jeg noen papirer som sa jeg kunne reise til Colombia, så nå satser jeg på at ambassaden der klarer å ordne noe.
Marked og Mitad del Mundo
For å få noe ut av helga reiste vi på marked. Etter mange elendige forklaringer fant vi til slutt et marked som lå i gåavstand fra hostellet vårt. Vi svidde av litt penger der før vi gikk hjem og så slutten av Champions League finalen. Heia Barcelona:)
Søndagen reiste vi til Mitad del Mundo, som betyr midten av verden. For de som ikke visste det, ligger Ecuador midt i verden. Vi var i planetarium og hørte om solsystemet, og knipset bilder med monumentet. På bussen hjem var det en rapper som improviserte med å lage en sang om alle som satt på bussen. Det var veldig kult, og god underholdning.
Så de pengene vi hadde planer om å spare ble brukt og litt til;p
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar