Etter mange timer på flyplassen i Mexico, mellomlanding i El Salvador og 1,5 timers klam bilturopplevelse fra Managua, er vi endelig fremme i Leon. Vi ankommer sent på kvelden og møter en god gjeng klassekamerater som alt er i ølet. Det blir en liten hilserunde og litt reiseprat før vi trøtte og slitne stuper i seng. Vi er ganske fornøyde med rommet vi har fått tildelt, det er stort, har eget bad, tre store skap, tre senger, to nattbord og vifte. Et vennepar her på huset måtte nøye seg med en dobbeltseng og et bittelite nattbord stakkars. Ulempen med rom i 2 etasje er at vi kan risikere total vannstans i både dusj, vask og dass. Og en vet jo godt det at det ikke er så kult når en ikke kan trekke i dass hvis magen slår seg vrang. Vel vel, da må man jo bare vente, og det har vi jo blitt godt vant til her i Latin-Amerika.
Dag 1,5
Første dagen er det tidlig opp om morgenen, og hele gjengen tar en gul gammeldags skolebuss til skolen. Vi er på vei til stranda hvor det meste av forelesningene kommer til å foregå. Alle er i ekstase da vi ankommer stedet. Det første vi kommer til er en frodig hage med kokosnøttpalmer og hengekøyer. Utsikten som møter oss er villt hav og svart sandstrand. Den svarte sanden er på grunn av vulkaner, og sanden er finkornet med Borestrandkvalitet. Eneste minus med svart sand er at den er brennende varm, men for ei som har løpt over glødende kull før så er vel det ingen sak :P Ihvertfall, det første vi gjør er å dandere håndkler utover den stikkende plenen (spikermatte) Folk er gira på å slikke sol. Kanskje litt for gira, da ganske mange ble solbrent, og selv endte jeg opp med solstikk selv om jeg satt i skyggen for det meste. Etter et kort informasjonsmøte var alle klare for å avkjøle seg i havet. Det var noen vannvittige bølger og sterke strømninger. For å si det sånn, så måtte vi holde godt fast på bikinien. Sikkert ganske gøy for de få gutta som er på dette studiet. Jepp, studiet er ganske så dominert av kaklende østrogen. En ung svensk kar som er en av hovedkontaktene på studiet stilte opp i t-skjorte med påskriften "Kvinnorfengselet- vard att sitta inne for". Med god grunn. Det må nevnes at vi hadde vår første eksamen denne dagen, det var iallefall det svensken kalte det. Nemlig vår diagnostiske test som skulle avgjøre hvilken gruppe vi kom i. Allerede på kvelden fikk vi gruppeoppsett og timeplan. Alle tre havnet i ulike grupper, og jeg må skryte av Kristine som gjorde det bra på testen og havnet i en av de beste gruppene :)
Dag 2
Vi tar bussen til stranden, og første skoledag for min del er i vente. Iveren etter å slikke sol er tilstede i dag også, til tross for solbrentheten. Noen ligger strekk ut i hengekøyene eller på plenen, noen spiller volleyball, jogger på stranden eller hopper i bølgene. Første undervisningsøkt foregår i en gruppe på 5. Vi sitter på plaststoler ute i bakhagen. Læreren er en eldre kvinne som kun snakker spansk. Vi går gjennom alfabetet, noen grunnleggende fonetiske regler og gjør noen oppgaver i boka. Det er gøy og jeg merker motivasjon for å lære.
På kvelden samles vi en hel gjeng for å gå ut og spise. Det ble masse mat, og det endte opp med å gå på rundgang. "Kan jeg få smake din, så skal du få smake min". Alle ble ihvertfall mette og gode. Folk ble enige om at den Nicaraguanske maten smakte godt.
Dag 3
Denne morgenen våkner vi opp av gjentatte bombenedslag her i byen. Vi forstår ikke helt hva som skjer og begynner å tenke på om det kan være tordenvær, men "it makes no sense". Kanskje hele byen er under et bombeangrep?? Vi fant ut at Nicaragua feirer nasjonaldagen som er den 15 september, men de feirer like så godt hele måneden, så vi kan regne med å våkne til flere bombenedslag de kommende dagene.
Forelesningen i dag foregikk i en stor sal med aircondition. Herlig. Hele gjengen deltok på denne forelesningen og læreren er norsk. Vi gjennomgikk noen grunnleggende gramatiske regler, og tiden gikk ganske fort. Målet er at vi skal lære bra spansk på 10 uker, men det klarer vi ikke helt å forestille oss enda.
Planen for kvelden er middag på Big Foot, der man får to mojitoer med på kjøpet hvis man bestiller en pizza. Etterpå er det konsert. Vi rett og slett nyter livet her i Nicaragua;)
Vemos pronto!
halloen, ja her forstår jeg at dere koser dere...hørtes kjempekjekt ut. men du må ikke glemme hvorfor du er der.... Tenkte at når du kommer hjem må vi ha oss en tur en eller annen plass i Spania. Og da er det jo selvsagt du som må stå for snakkingen:):)knib
SvarSlett