Cerro Negro

Fredags kveld avsluttet vi skoleuken med en skikkelig velkomstfest på studiesenteret vårt på stranden. Vi er så heldige at vi har både kjøkken og bar på skolen, så vi fikk i oss både nok av mat og drikke.

Det ble sent på kveld før vi kom oss i seng, så lørdag ble en ganske rolig dag, der de fleste sov lenger enn til vanlig, det vil i mitt tilfelle si lenger enn til klokken 6. Man følger en litt annen klokke her enn hjemme. Nicaraguanere flest er i seng i 9 tiden, og er oppe igjen klokka 5. Vi har ikke helt klart å komme inn i den rutinen enda. Men i seng 11 og oppe halv 7 -7 er jo ikke så ille det heller.

Søndag var alle stort sett utsovet igjen og klar for nye opplevelser! Kulturstudier spanderte på oss en tur til en vulkan kalt Cerro Negro. Cerro betyr enkelt og greit fjell/høydedrag, og Negro betyr svart. Forklaringen på dette navnet er ganske enkel. Denne vulkanen er helt svart. Den så ut som en stor haug av aske. Og i teorien er det vel egentlig det det er. Grunnen til at vulkanen er så svart, er nemlig at den har hatt ganske mange og hyppige askeutbrudd. Nå er det 11 år siden sist, men vi satser på at den holder seg rolig i noen måneder til.

Vulkanen ligger ikke mer enn 25 kilometer utenfor Leon, men det tok oss 1,5 time å komme dit. Vi kjørte på hullete grusveier, og det var perioder hvor vi ble veldig skeptiske til om de gamle bussene våre hadde krefter nok til å takle utfordringen. Men det gikk bra, og etter litt påføring av solkrem og myggspray var vi klar til å bestige vulkanen. Turen var i utgangspunktet ikke veldig tung, og både Maren og Kristine spratt oppover som fjellgeiter. Jeg merket at kondisjonen ikke var helt på topp, og tok det litt roligere i varmen, men omsider kom også jeg meg opp i live og uten en skramme :) Turen tok ikke mer enn 30-40 minutter. Denne vulkanen ligger på 728 meter over havet. Det var en fantastisk utsikt der oppe, særlig til den mye eldre nabovulkanen.

Det var en herlig vind på toppen, men det var utrolig å kjenne hvordan man kunne flytte seg en halvmeter og havne mitt i røyken fra vulkankrateret og da ble det glovarmt. Vi ble på toppen en stund og tok bilder og hadde pause, men så var det på tide å ta turen ned igjen. Og da er det visst ikke vanlig å gjøre som man gjør på preikestolen hjemme, og ta den samme stien som man tok opp. Neida! Hvorfor følge stien, når man kan løpe rett net fjellsiden? Kristine og Maren stormet utfor kanten, og var nede på null komma niks. Jeg er litt mer pinglete, og liker å ta det rolig, så jeg gikk/rant/datt ned vulkanen :) Men jeg kom meg ned til slutt!

Etter en liten stopp der vi fikk sett grønne iguanaer og slanger, og spist appelsiner og bananer, reiste vi tilbake til Leon. Vi kom frem trøtte og fæle. Noen med skrammer fra turen ned vulkanen, andre bare svarte av aske. Men alle var glade og fornøyde :) Vi hadde en kjempesøndag, og nå er vi klar for en fullpakket skoleuke, som også innholder en kulturkveld, salsatimer og en tur til Nicaraguas ferieparadis San Juan del Sur neste helg.

Ha en flott uke alle sammen!! Snakkes :)