Julefeiring i Amazonas

Vår jul:

Juletre: regnskog
Julemusikk: the best of howlermonkeys & screaming pija
Julelys: ildfluer
Julemiddag: ris og sardiner
Julebrus: vann fra tre
Julesnop: kokosnøttlarve
Juleakkevitt:sapupara
Julegaver: armbånd og origamifigurer av tre
Julebukk: mygg (blodbukk), maur, parasitter og biller

Dag 1: Vårt første møte med Amazonas i Brasil

Vi har begge opplevd Amzonas før, Maren i Peru og Kristine i Bolivia. Vi var ikke mettet på opplevelsene, og hva er vel bedre sted å komme inn i den dype jungelen, enn nettopp Brasil? Siden begge har prøvd de elementære tingene som å sove i lodge, gå småturer i jungelen og sett dyr som apekatter og fugler, spurte vi om det var muligheter for å komme dypere inn i jungelen. Vi fikk snekret sammen et opplegg på seks dager, der vi sov to netter i lodge, og tre netter ute blant taranteller og slanger. Dette var med andre ord ikke en vanlig turisttur.
Vårt første møte med guiden vår, Matias, var så som så. Vi møtte han på kontoret dagen før vi skulle reise. Han satt litt tilbakeholdent og tygget tyggis og han hadde t-skjorte med System of a Down. Maren ble gira da hun så t-skjorta, og tenkte han må være en kul fyr. Etter hvert som vi stilite spørsmål, og fikk enstavelsesord til svar, syntes vi han var mindre kul, og han virket kanskje en smule overlegen. Det siste han sa før vi begynte på turen var: "I hope you girls are very strong."


Vi var klare til å reise 08.30, etter at David (vår turopporatør) hadde fått noen til å fikse skoen til Maren. De skoene er en egen historie som dere vil få servert senere en gang. Vi ble kjørt til en kai hvor vi skulle ta båt et lite stykke, før vi skulle kjøre litt mer bil og litt mer båt. På veien plukket vi opp Scott, en amerikaner som skulle være med oss på tur.

På båtturen krysset vi Rio Negro og Amazonaselven. Man kunne se hvor skillet gikk, da den ene elva var brun mens den andre var svart. Den brune elva var også kaldere enn den svarte, en merkelig, men interessant observasjon.
Da vi ankom lodgen fikk vi oss en god lunsj, før vi fikk en liten forsmak på jungellivet. Vi vandret i skogen i ca. 4 timer, uten å se så alt for mange dyr. Siden det kommer så mange turister til akkurat denne plassen, forsvinner dyrene. Logisk egentlig. Vi fant derimot kokosnøttlarver som både Maren og Scott fikk smake. Det var ikke en tredje til Kristine, så hun fikk fint vente til en annen anledning. Hun fikk en prinsessekrone som Matias laget av blader, og var fornøyd med det.
Maren fikk ei vifte som hun kunne bruke når det ble litt for hett. Inntrykket vårt av han hadde forresten endret seg betraktelig til nå, og vi tror hans inntrykk av oss også var forandret. Er jo ikke rart han var litt skeptisk til å bringe to blonde jenter til jungelen.



Vi vil gjerne fortelle litt om Scott. Han hadde rett og slett ikke peiling på hva han hadde begitt seg ut på. For det første hadde han pakket en 60 l. sekk med alt for mye klær. Da vi spurte om han hadde pakket sovepose, fikk han et bekymret uttrykk og spurte: "Are you serious? Do you have sleepingbags with you?". Vi fortalte ham at vi skulle jo tross alt sove ute i jungelen i hengekøyer. Han ble enda mer bekymret og så mer og mer ut som et spørsmålstegn. Ja, vi skal gå mange timer til dagen, og vi må finne maten vår selv fortsatte vi. "Why have nobody told me this??". Det skal sies at mannen var sporty, han pakket om sekken, og sov i shorts og t-skjorte om natten.
På kvelden slappet vi av med uno og domino før vi la oss i sengene våre med myggnett over oss.

Dag 2: Livet langs elva

Denne dagen ble for det meste brukt i båten. Vi kjørte rundt på elva i håp om å observere spennende dyr, og vi fikk ønskene våre innfridd.

Vi så iguaner, fugler, hauker og capuchino-apekatter som hoppet i trærne. På ettermiddagen reiste vi ut på pirajafisking. Maren og Scott fikk masse småfisk. Kristine fikk ikke så mange fisk, men hun fikk to store som senere ble servert til middag. Det var ikke så mye kjøtt i fiskene, nesten bare bein, men smaken var veldig god.

Etter at mørket hadde kommet frem var det tid for å lyse etter kaimaner. Vi så røde øyner som lyste i mørket, både på land og i vann. Matias prøvde å fange et par, men de var kjappe. De kan ligge helt urørlige, og med et lite byks, er de plutselig en helt annen plass. Han klarte til slutt å fange en som vi fikk både klappe og holde. Matias åpnet kjeften på kaimanen sånn at vi kunne se at den ikke har tunge, og derfor sluker de maten. Vi fikk også se hvordan øyet fungerer. Når kaimanen er under vann får den en slags linse over øyet som gjør at den kan se klart her også.

Dag 3: Eventyret begynner

Denne morgenen stod vi opp 05.30 for å få med oss soloppgangen. Vi dro ut på båttur, og vi så mange delfiner som lekte seg mens sola var på vei opp.

Plutselig så båtføreren vår, Claudio, et dovendyr som satt og slappet av i et tre. Hvordan han klarte å se det dyret på så mange meters avstand vet ikke vi, men Matias klatret iallfall opp i treet for å hente det ned til oss. Han tok tak i foten på dovendyret, men han glapp taket, og vi så bare en hårete ball som falt gjennom greiner og blader, og landet med et dunk i bakken. Vi gispet og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi var veldig nervøse for det stakkars dyret, og vi så for oss at det hadde brukket ryggen eller noe. Det hadde det heldigvis ikke, det gikk utrolig nok helt fint. Det så egentlig ikke ut som om dyret reagerte på fallet en gang. Vi løftet han opp, og i tur og orden fikk alle holde ham. Han var veldig søt og vi ga han masse kos. Etterpå klatret han fint opp i treet igjen for å sitte der og dovne seg.

Da vi kom tilbake til lodgen spiste vi frokost og pakket sekkene våre. Vi fikk ladninger med nuddler, sardiner, vann, hengekøyer og myggnett. Utstyret tok mesteparten av plassen, så vi forberedte oss på å leve i samme klær i fire dager. Vi dro ut i båten og kjørte til vi kom til et hus langs elva. Der skulle vi plukke opp en tredje guide- Alonso. På veien stoppet vi og kjøpte kjeks.

Da vi kom fram til Alonso fikk vi rester fra middagen deres til lunsj. Det var veldig godt! Ute i hagen hadde han mangotrær. Maren skulle plukke til oss og hun måtte ty til spretteegenskapen sin. Hun nådde ikke mangoene på de første forsøkene, noe Matias ble litt overrasket/oppgitt over. "I could reach them with my backpack on" var kommentaren hans. Kanskje det var en vitamininnsprøytning, for Maren rakk iallfall mangoen på neste sprett:)

Vi kjørte litt mer båt før vi begynte å bevege oss innover i skogen. Nå var det ingen vei tilbake- vi hadde ingen muligheter til og snu, for kona til Alonso tok båten med tilbake til huset deres. Det første spennende dyret vi traff på var en giftig liten svart frosk med grønne striper. Denne sorten traff vi på flere ganger i løpet av tiden vår i jungelen. Vi gikk bare fire timer før vi slo camp. Vi fant noen velegnede trær som vi kunne feste hengekøyene våre i. Guidene fyrte opp bål, og vi kokte nuddler som vi hadde til kveldsmat.

Vi satt og hørte jungelen våkne til liv da mørket kom. Dette er noe annet enn byenes stressende lyder. Vi hørte også bushmaster (veldig giftig slange), og vi håpet bare at den ikke ville komme å bite oss i tåa i løpet av natten. Da vi skulle legge oss fant Scott en giftig liten edderkopp i hengekøya si. Han ble litt bekymret, hvor mange av disse kunne komme mens vi sov? Vi sovnet bekymringsløse i våre hengekøyer og sov i mange timer til neste morgen- det ordner seg alltid!

Dag 4: Lost in the jungle (igjen)..

Det første Kristine så da hun våknet denne dagen var en ganske feit bille oppå mygnettet. Den så ut til å like seg der, så den fikk fortsette å ligge der i fred. Det andre Kristine så var Maren som prøvde å lage bål slik at vi kunne få oss frokost. Det ble ikke så mye flammer, men da er det godt å ha noen mannfolk til stede som har gjort dette før. 1-2-3 så hadde vi bål.

Da vi satt og spiste fant vi billa som hadde vært på myggnettet i håret til Maren. Den ville ikke helt slippe taket, men vi klarte å fjerne den etter hvert.

Vi tenkte vi skulle ta en liten gåtur på ca. 4 timer før lunsj. Her vandret vi blant kamuflerende frosker, slanger vi kun luktet eller hørte lyden av, og dødelige taranteller.

Etter å ha gått en stund tok vi oss en liten pause. Matias sa at det var lett å gå seg vill når det var overskyet, for da hadde vi ikke solen å gå etter. Vi tok hintet, men med godt humør. Vi hadde det jo fint på tur. På turen fikk vi hvert vårt armbånd som Matias og Claudio laget av bark- årets julegave til oss:) Det begynte å regne, og vi måtte søke ly under noen palmer. Der stod vi ganske godt uten å bli altfor våte. Før vi begynte å gå igjen slukket vi tørsten ved å drikke vann fra en trestamme. Alt en finner i jungelen altså!

Ikke noe problem å gå seg vill i jungelen, det var bare å kommunisere via trærne. Claudio slo dermed machetekniven sin i store trerøtter som hørtes hule ut. Da Alonso svarte på samme måte fra campen, kunne vi bare følge lyden. Da vi kom tilbake hadde Alonso laget et tak av presenning slik at alle tingene våre ikke hadde blitt våte. Han fortalte om en giftig slange (Feardelance) han hadde funnet rundt der vi hadde sittet kvelden før, og den hadde han selvfølgelig drept, for det er det han gjør når han treffer på farlige dyr. Vi fikk sett "liket", men det hadde vært kulere å sett slangen i live..

Siden det hadde blitt litt sent på dagen bestemte vi oss for å bli en ekstra natt på denne plassen. Karene måtte hogge påler som vi kunne bruke til å feste hengekøyene våre på under presenningen. De var veldig sterke og de gjorde en meget bra jobb der de gikk og hogget tre med macheteknivene sine.

Dag 5: Julaften

Tenk at vi skulle feire jul i Amazonas! Dette hadde vi gledet oss til i over et halvt år. Julestemningen uteble, men dette var definitivt en bra dag med masse opplevelser. Dagens gåtur var på sju timer, og i løpet av disse timene fikk vi en haug med myggstikk. Vi kom ut av tellinga før vi hadde telt foten til Maren eller skulderen til Kristine. Heldigvis fikk vi ingen malariastikk (vi hadde forresten droppet malariatablettene i frykt for å få diaré). Andre dyr vi traff på veien var flere frosker, edderkopper og ikke minst taranteller. Maren var den første som fikk holde, og hun var litt nervøs. Men hun plukket den opp til slutt som om hun skulle plukket en blomst.

Kristine plukket den opp relativt kjapt, men det er alltid lett å gjøre noe etter noen andre har gjort det først. Vi så også skrapemerker etter jaguar og fotspor etter villsvin. Denne dagen var det Kristine sin tur til å spise kokosnøttlarve, så nå har vi prøvd det begge to.

Da vi fant en ny plass å campe, var det tid for å lage en real julemiddag med ris og sardiner. Ingen julemiddag uten dessert, som forøvrig bestod av en pakke kjeks. Akkevitten var byttet ut med sapupara, en brasiliansk sprittype. Det holdt med en liten sipp av den, men det gjør det som regel med akkevitten også. Vi er veldig fornøyde med julekvelden, men vi tenkte mye på dere der hjemme også, som kunne velte dere i pinnekjøtt og pakkesanger. Vi hengte opp hengekøyene, men vi måtte snart ommøblere pga. regn. Da var det opp med presenningen igjen, og vi fikk oss nok en god natts søvn.

Dag 6: Avslutning
Vi avsluttet turen vår med fellesbilder med campen, en rask middag hos familien Alonso, og en liten dukkert i elva utenfor huset hans. På båten laget vi vifter av tre, og Matias brettet en del dyr til oss. Dessverre har vi ikke nok plass i sekkene våre til å ta vare på disse, men de var veldig stilige! En bra avslutning på en fantastisk tur!!

TUDO BOM